- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
157

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte del - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

terpå kommet til den avgjørelse at et slikt spørsmål
ikke bør eksistere fordi slagsmål ikke bør finne sted,
og årsak til slagsmål er utenkelig i det vordende
samfund ... og at det vilde være forunderlig å søke
likhet i slagsmål. Jeg er ikke så dum . . . uaktet
slagsmål forresten forekommer . . . d. v. s. i fremtiden vil
det ikke finnes, men nu er de der ennu ... fy, fy!
Med Dem har man sin fulle hyre. Når jeg ikke går til
gravølet, så er det ikke på grunn av dette ubehagelige
sammenstøt. Jeg går simpelthen ikke derhen av
prinsipp for ikke å ta del i den avskyelige fordom å holde
gravøl, det er grunnen. Forresten, man kunde jo gå
derhen, men bare for å få le litt . . . Men det er skade
at ingen prester skal være der. I så fall vilde jeg
absolutt ha gått dit.»

«Det vil si, De vilde nyte gjestfriheten, men efterpå
spytte på henne, likesom også på dem, som har
innbudt Dem. Det er vel så, ikke sant.»

«Aldeles ikke spytte, men protestere. Jeg har et
nyttig mål. Jeg kan indirekte gavne utviklingen og
propagandaen. Ethvert menneske er pliktig til å gjøre
dette, og, kanskje, jo mere energisk det skjer, desto
bedre. Jeg kan utkaste en idé, et sædekorn . . . Av
denne sæd vil et faktum vokse frem. Hvormed vil jeg
da krenke dem? Til en begynnelse vil de føie sig
krenket; men efterpå vil de innse at jeg har gjort dem
nogen nytte. Man har hos oss anklaget Terebjeva — hun
som nu tilhører kommunen — for at hun den gang
forlot sin familie og . . . hengav sig og skrev til sin
mor og far at hun ikke lenger vilde leve midt oppe i
fordommer og vilde inngå et borgerlig ekteskap, og at
det var altfor grovt mot foreldrene, og at hun vilde ha
kunnet skåne dem og skrevet i en mildere tone. Efter
min mening er alt dette noget vrøvl, og at det aldeles
ikke var nødvendig å skrive mildere, tvertimot,
tvertimod der måtte protesteres. Se nu på Varents; hun
hadde levd syv år med sin mann og forlot to barn;
med én gang avskar hun forbindelsen med ham i et
brev: «Jeg er kommet til den overbevisning at jeg

157

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0157.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free