- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
165

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte del - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

tig på en eller ånnen måte, da jeg forutser hennes
uundgåelige og ulykkelige skjebne. Det later til at hele
den meget fattige familie nu er avhengig av Dem
alene.»

«Tillat mig å spørre,» —Sonja reiste sig plutselig -—
«talte De med henne igår om muligheten av å få
pensjon? Hun sa nemlig til mig igår at De hadde påtatt
Dem å få utvirket en pensjon til henne. Er det så?»

«Aldeles ikke; det er i en viss forstand en
urimelighet. Jeg antydet bare muligheten av en understøttelse
én gang for alle for enken efter en i tjenesten avdød
embedsmann, — hvis det da er nogen proteksjon, —
men Deres avdøde far tjente jo ikke blott ikke sin tid
ut; men han var ikke engang i tjenesten den siste tid.
Kort sagt, hvis det overhodet kan være noget håp, så
er det et meget lite, fordi det i realiteten ikke
eksisterer nogen rett til understøttelse i et tilfelle som dette,
tvertimot ... Og hun har allerede tenkt på pensjonen,
he, he, he! Det er en ekspeditt dame!»

«Ja, om en pensjon . . . For hun er så lettroende
og god, og på grunn av sin godhet tror hun alt og . . .
og ... og .. . hun har slik forstand ... Ja,
undskyld,» — sa Sonja og reiste sig for å gå.

«Vær så vennlig, De har ikke hørt mig til ende.»

«Ja så, har jeg ikke hørt alt,» mumlet Sonja.

«Sett Dem igjen!»

Sonja blev aldeles forvirret og satte sig igjen, for
tredje gang.

«Da jeg så hvordan hennes og de ulykkelige barns
stilling var, ønsket jeg — som jeg allerede har sagt
Dem — efter evne å være nyttig med et eller annet,
d. v. s. efter evne, ikke mere. Man kunde f. eks. få
istand en subskripsjon til fordel for henne eller et
lotteri så å si . . . eller noget i den smak, — som i
lignende tilfeller settes i gang av nærstående eller også
fremmede, som overhodet har lyst til å hjelpe. Det
var om dette jeg hadde til hensikt å tale med Dem.
Det kunde vel gå an . . .»

«Ja, det vilde være godt . . . Gud vil . . . for det

165

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0165.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free