- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
176

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte del - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

pan,» (herre),» ropte hun plutselig til en av dem!
«Har De fått pannekaker ? Ta bare! Drikk øl, øl! Vil
De ikke ha brennevin? Se bare, han spretter op og
bukker, se, se bare. De må være meget sultne, de
stakkars folk! Det gjør ikke noget, la dem bare
spise! De gjør i det minste intet bråk, bare . . . bare for
vertinnens sølvskjeer er jeg redd, det er sant! . . .
«Amalia Ivanovna,» henvendte hun sig plutselig til
henne og sa næsten høit, — «hvis man får anledning
til å stjele Deres sølvskjeer, vil ikke jeg være
ansvarlig for dem, det sier jeg Dem forut! Ha, ha, ha! — lo
hun idet hun igjen vendte sig til Raskolnikov gjorde
et nikk i retning av vertinnen og gledet sig over sitt
innfall. Hun har ikke forstått noget, ikke forstått
noget nu heller. Her sitter hun og gaper, se bare på
henne: en ugle, en riktig ugle, en kattugle med nye
bånd, ha, ha, ha!

Her blev atter latteren avbrutt av et uutholdelig
hosteanfall, som varte fem minutter. På
lommetørklædet var der litt blod, og på pannen kom der
sveddrå-per! Hun viste Raskolnikov blodet uten å si noget, og
neppe var hun kommet sig, hvisket hun straks igjen
med overordentlig livlighet Og med røde pletter på
kinnene:

«Ser De, jeg gav henne det mest ømfintlige hverv,
kan man vel si, å invitere denne dame og hennes
datter, De forstår hvem jeg taler om? Her måtte man
gå frem så delikat som mulig, på den behendigste
må-te; men hun har gjort det så at denne nyankomne
tosse, denne opblåste skapning, denne intetsigende
landskommisjon, som er enke efter en major og er
kommen hit for å skaffe sig en pensjon og derfor
løper dørene ned hos myndighetene, og som med sine
femti år sverter og sminker sig — hvad alle kan se —
at en slik skapning ikke bare har ansett sig for god til
å komme, men har ikke engang sendt undskyldning at
hun ikke kunde komme, således som almindelig
høflighet i slike tilfeller krever. Jeg kan ikke forstå hvorfor
Peter Petrovitsj heller ikke er kommen. Men hvor er

176

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0176.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free