Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte del - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sonja? Hvor er hun gått hen? Men der er hun da
endelig. Sonja, hvor har du vært? Det er underlig at
du er så uakkurat endog på din fars begravelsesdag.
Rodion Romanovitsj, la henne få sitte ved siden av
Dem. Se her er plass til dig, Sonetsjka ... ta hvad
du vil. Ta av denne fisk i gelé, den er bedre. Du skal
straks få pannekaker. Har du gitt barna noget?
Po-letsjka, har dere fått av alt der borte? Kchi — kchi —
kchi! Nå, godt. Nu må du være snild, Lena, og du,
Kolja, tramp ikke så med benene; sitt som et pent
barn skal sitte. Hvad sier du, Sonetsjka?»
Sonja skyndte sig å overbringe Peter Petrovitsj’s
undskyldning, idet hun anstrengte sig for å tale så
høit at alle kunde høre det og brukte de mest utvalgte
ærbødige uttrykk, som hun med vilje tilla Peter
Petrovitsj og endog pyntet på. Hun tilføide at Peter
Petrovitsj særlig hadde pålagt henne å meddele at han,
så snart det var ham mulig, vilde komme selv for å
tale alene med henne om forretningsanliggender og
treffe avtale om hvad der kunde være videre å gjøre
og planlegge osv.
Sonja visste at dette vilde forsone og berolige
Katerina Ivanovna det vilde smigre henne, og fremfor alt
tilfredsstille hennes stolthet. Hun tok plass ved siden
av Raskolnikov, som hun hilste hurtig på og så
betraktet flyktig, men nysgjerrig. Forresten undgikk hun
hele tiden å se på ham og tale med ham. Hun syntes
å være distré, uaktet hun stadig så Katerina Ivanovna
i ansiktet for å gjette hvad hun kunde være henne til
tjeneste med. Hverken hun eller Katerina Ivanovna
var sørgeklædd, da de ikke hadde sådanne klær. Sonja
hadde en brun, mørk kjole; Katerina Ivanovna hadde
bare sin eneste kjole, av mørk kattun med bånd.
Meddelelsen om Peter Petrovitsj gikk hurtig rundt.
Katerina Ivanovna hørte med verdighet på Sonja, og med
samme verdighet forhørte hun sig om Peter
Petrovitsj’s befinnende. Derpå hvisket hun straks næsten
ihøit til Raskolnikov at det virkelig vilde være rart at
en aktet og solid mann som Peter Petrovitsj skulde
12 — Raskolnikov II
177
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
