Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte del - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
henne varmt to ganger. Sonja blev rød; men Katerina
Ivanovna begynte plutselig å gråte, idet hun som for
sig selv bemerket at hun var en nervesvak tosse, og
at hun var altfor beveget, at det var tid til å slutte
med måltidet og servere teen. I det øieblikk dristet
Amalia Ivanovna, som var høist ergerlig over at hun
ikke hadde fått anledning til å ta den ringeste del i
samtalen, og at man ikke hadde hørt på henne, sig til
å gjøre det siste forsøk, og med en dulgt bekymring
gjorde hun Katerina Ivanovna en overordentlig viktig
og dypsindig bemerkning om at man i det fremtidige
pensjonat måtte ofre særlig opmerksomhet på at de
unge piker fikk rent tøi (die Wäsche), og at hun
absolutt måtte ha en flink dame til å ha opsyn med at de
unge piker ikke hemmelig leste romaner om natten.
Katerina Ivanovna, som virkelig var medtatt og
meget trett, og som var fullstendig kjed av dette måltid,
avbrøt straks Amalia Ivanovna med at hun vrøvlet og
ikke forstod noget, at omsorgen for die Wäsche pålå
husholdersken og ikke direktøren for et adelig
pensjonat. Og hvad romanlesningen angikk, var den
bemerkning uanstendig, så hun måtte be henne tie med det.
Amalia Ivanovna blev rød og bemerket rasende at hun
bare hadde ment det godt, og at hun ønsket henne alt
godt, og at hun i lang tid ikke hadde betalt husleien.
Katerina Ivanovna svarte henne straks at hun løi når
hun sa at hun ønsket henne godt, fordi hun ennu igår
mens den avdøde lå på bordet, hadde plaget henne med
krav om husleien. Hertil bemerket Amalia Ivanovna
meget følgeriktig at hun hadde invitert de damer, men
at de ikke vilde komme fordi de var fine damer, og
derfor ikke kunde komme til ikke fine. Katerina
Ivanovne understreket straks at da hun selv var et simpelt
fruentimmer, kunde hun ikke dømme om hvad der var
virkelig fint. Amalia Ivanovna tålte ikke dette og
erklærte straks at hennes vater aus Berlin var en meget,
meget aktet mann og gikk med hendene i lommene og
bare sa puff, puff. For i virkeligheten å fremstille
sin far, sprang Amalia Ivanovna op fra stolen, stakk
183
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
