Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte del - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
begge hender i lommene, blåste ansiktet op og begynte
med munnen å frembringe nogen ubestemte lyd som
lignet puff, puff. Alle leieboerne lo høit av dette og
opmuntret Amalia Ivanovna ved sitt bifall, idet man
hadde en forutfølelse av den kommende strid. Men
dette kunde Katerina Ivanovna slett ikke tåle og ropte
straks så alle kunde høre det, at Amalia Ivanovna
måskje aldri hadde hatt nogen far, og at hun simpelthen
var — en fordrukken estlenderinne, som bodde i
Petersburg, og at hun sikkerlig før hadde vært
kokke-pike eller kanskje noget ennu verre. Amalia Ivanovna
blev rød som en hummer og begynte å skrike ut at det
kanskje var Katerina Ivanovna som i^ke hadde nogen
far; hun hadde hatt en «vater aus Berlin», som bar
lang frakk og stadig sa puff, puff! Katerina Ivanovna
bemerket med forakt at hennes herkomst var bekjent
for alle, og at der på hennes æresdiplom stod med
trykte bokstaver at hennes far var oberst, men at
Amalia Ivanovnas far — hvis hun da hadde hatt
nogen — sikkert var en estlender som solgte melk i
Petersburg. Aller sikrest var det vel at hun aldeles ikke
hadde hatt nogen far; for det var hittil ubekjent for
alle, hvilket farsnavn Amalia Ivanovna hadde, om det
var Ivanovna eller Ludvigovna. Amalia Ivanovna blev
rasende, slo med neven i bordet og hylte ut at hun
hette Amal-Ivan og ikke Ludvigovna, at hennes far
hette Johan, og at han var borgermester, men at
Katerina Ivanovnas far aldri hadde vært borgermester.
Katerina Ivanovna reiste sig fra sin stol og bemerket
strengt, men tilsynelatende med rolig stemme — om
enn meget blek og med sterkt arbeidende bryst — at
hvis hun bare én gang til våget å stille sin elendige far
på samme trin som hennes, så skulde hun, Katerina
Ivanovna, rive kappen av henne og tråkke på den. Da
Amalia Ivanovna fikk høre dette, løp hun rundt i
værelset og skrek av alle krefter at hun var vertinne, og
at Katerina Ivanovna øieblikkelig skulde flytte fra
leiligheten. Derpå styrtet hun til bordet for å rive til sig
sine sølvskjeer. Der opstod nu larm og skrik; barna
184
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
