Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte del - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ikke la ham slippe så lett, bare med nogen skjellsord.
Han grep et glass fra bordet, svang det og sendte det
mot Peter Petrovitsj; men glasset for like mot Amalia
Ivanovna. Hun satte i et hyl, og proviantforvalteren,
som tapte likevekten på grunn av bevegelsen, falt tungt
under bordet. Peter Petrovitsj gikk til sitt værelse,
og en halv time senere var han ikke lenger der i huset.
Sonja, som av naturen var sky, visste fra før at det
var lettere å gjøre ulykke på henne enn på
hvilken-somhelst ånnen, og at enhver kunde fornærme henne
næsten ustraffet. Men allikevel hadde hun til dette
øieblikk trodd at det var mulig å undgå ulykke ved
forsiktighet, blidhet og forekommenhet mot alle og
enhver. Hennes skuffelse blev altfor tung. Hun hadde
naturligvis med tålmodighet og næsten uten knurr
kunnet bære alt — også dette. Men i det første
øieblikk blev det henne altfor tungt. Tross sin triumf
og den rettferdiggjørelse hun hadde fått — da den
første skrekk og den første bedøvelse var forbi, og hun
hadde forstått og overveid alt klart, — voldte dog
følelsen av hjelpeløshet og krenkelse hennes hjerte store
kvaler. Hun fikk et hysterisk anfall. Til sist holdt hun
det ikke lenger ut, men styrtet ut av værelset og løp
hjem. Dette skjedde næsten straks efterat Lushin var
gått. Da Amalia Ivanovna under de tilstedeværendes
høie latter var blitt rammet av glasset — vilde hun
ikke lenger finne sig i å lide for andre. Med et skrik
styrtet hun som en avsindig mot Katerina Ivanovna,
som hun mente hadde skylden for alt:
«Ut av huset! Straks! Marsj!» og med disse ord
begynte hun å gripe alt som hun kom over, av
Katerina Ivanovnas saker og kastet dem på gulvet. Denne,
som foruten dette allerede var lamslått og næsten
avmektig, åndløs og blek, sprang op fra sengen, hvor
hun i sin avmakt var fait ned, og styrtet mot Amalia
Ivanovna. Men kampen var altfor ulike. Amalia
Ivanovna puffet henne fra sig som en fjær.
«Hvad! Det er ikke nok med at man baktaler oss
på den hensynsløseste måte — denne skapning over-
201
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
