Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte del - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
nemgått så meget den samme morgen, var han glad
over å få anledning til å ombytte de inntrykk, som
nu var blitt uutholdelige, bortsett fra hvor meget
personlig og hjertelig der lå i hans iver for å beskytte
Sonja. Dessuten var han fryktelig urolig, særlig i
visse øieblikk ved tanken på sitt forestående møte med
Sonja. Han skulde jo meddele henne hvem der hadde
drept Lisabeta, og han hadde forutfølelse av en
skrekkelig pine og søkte likesom å slå den fra sig ved en
avvergende bevegelse med hendene. Og så, da han
forlot Katerina Ivanovna og ropte: «Nu, Sofia Semenovna,
hvad vil du nu si?» befant han sig øiensynlig i en
utvortes ophisset tilstand av mot og freidighet efter den
seier han nylig hadde vunnet over Lushin. Men der
foregikk nu noget besynderlig med ham. Da han var
kommen til Kapernaumovs leilighet, følte han hos sig en
plutselig svakhet og skrekk. I tanker blev han stående
foran døren og stilte sig det besynderlige spørsmål:
«Er det nødvendig å si hvem der har drept Lisabeta?»
Spørsmålet var besynderlig, fordi han plutselig på
samme tid følte at det ikke blott var umulig å la være
å si det, men også at han ikke kunde utsette det om
det blott var en kort tid. Han forstod ennu ikke
hvorfor det var umulig; han følte det bare, og denne
pinefulle bevissthet om sin svakhet overfor
nødvendigheten, trykket ham. For ikke å reflektere og ikke pine
sig lenger åpnet han hurtig døren og betraktet Sonja
fra terskelen. Hun satt med albuene mot bordet og
holdt hendene for sitt ansikt; men da hun fikk se
Raskolnikov, reiste hun sig hurtig og gikk i møte med
ham, som om hun hadde ventet på ham.
«Hvad vilde det blitt av mig uten Dem!» sa hun
hurtig, idet hun møttes med ham midt i værelset.
Åpenbart var det bare hennes ønske å få si ham dette
hurtigst mulig. Derfor hadde hun ventet på ham.
Raskolnikov gikk hen til bordet og satte sig på den
stol som hun nettop hadde reist sig fra. Hun blev
stående foran ham i et par skritts avstand, akkurat
som igår.
203
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
