- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
204

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte del - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Hvad, Sonja?» sa han, og plutselig følte han at
hans stemme skalv, — «hele denne historie hadde sin
grunn i «Deres sociale stilling og de dermed forbundne
vaner». De har vel for lengst forstått det?»

Lidelsen stod preget i hennes ansikt.

«Bare ikke tal med mig som igår!» avbrøt hun ham
. . . Jeg ber Dem, begynn ikke igjen. Jeg har nok av
kvaler allikevel . . .»

Der for et hurtig smil over hennes ansikt, da hun
var bange for at han kanskje ikke hadde likt hennes
bebreidelse.

«Det var dumt av mig at jeg gikk min vei. Hvad
skjer der nu der borte? Jeg stod nettop i begrep med
å gå dit igjen; men så tenkte jeg at ... at De kanskje
kom hit.»

Han fortalte henne at Amalia Ivanovna hadde jaget
dem ut av leiligheten, og at Katerina Ivanovna var
løpet ut for å «søke rettferdighet».

«Akk, min Gud!» ropte Sonja, — «la oss gå fort!»

Og hun grep sin mantille.

«Evig et og det samme!» ropte Raskolnikov
ergerlig. «Det er bare dem De tenker på! Bli hos mig?»

«Men . . . Katerina Ivanovna?»

«Katerina Ivanovna løper naturligvis ikke bort fra
dere, hun vil selv komme til Dem, når hun er løpet ut
av huset,» tilføide han gretten. «Hvis hun ikke treffer
Dem, så får De skylden . . .»

Sonja satte sig i pinefull ubesluttsomhet på en stol.
Raskolnikov tidde, idet han så mot gulvet og tenkte
på noget.

«La oss anta at Lushin nu ikke vil gjøre mere,»
begynte han uten å se på Sonja. «Men hvis han nu hadde
villet, eller det på en eller annen måte lå i hans
beregning, — så vilde han ha satt Dem i fengsel, hvis ikke
jeg og Lebesjatnikov tilfeldigvis hadde vært der. Ikke
sant ?»

«Ja,» sa hun med svak stemme, — «ja!» gjentok
hun adspredt og urolig.

204

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0204.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free