- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
205

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte del - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Det kunde virkelig ha hendt at jeg ikke hadde
vært der! Og Lebesjatnikov kom jo aldeles tilfeldig.»

Sonja tidde.

«Nå, og hvis De var kommet i fengsel, hvad så?
Husk hvad jeg sa igår!»

Hun svarte fremdeles ikke. Han ventet.

«Jeg trodde at De igjen vilde skrike: «Akk, tal ikke
så, hold op!» lo Raskolnikov, men likesom anstrengt.
«Hvorfor tier De igjen?» spurte han om et øieblikk.
Vi må dog tale om et eller annet. Det skulde således
være interessant for mig å vite hvorledes De vil
avgjøre «et spørsmål», som Lebesjatnikov sier. (Han
begynte likesom å bli forvirret). Nei, jeg mener det
virkelig alvorlig. Tenk Dem, Sonja, at De i forveien hadde
visst alle Lushins planer, (d. v. s. aldeles sikkert), at
De visste at ved dem vilde Katerina Ivanovna gå
aldeles til grunne og med henne barna og De i tillegg —
siden De regner Dem for intet, derfor sier jeg i tillegg
— og likeledes Poletsjka . . . fordi der forestår henne
den samme skjebne. Nå, altså: hvis man nu plutselig
gav Dem alt dette til avgjørelse om han eller disse
skulde få leve i verden, d. v. s. om Lushin skulde få
leve og gjøre ondt eller om Katerina Ivanovna skulde
gå til grunne? Hvorledes vilde De da avgjøre det?
Hvem av disse skulde dø? Jeg spør bare.»

Sonja så urolig på ham. Hun syntes å høre noget
eiendommelig i denne usikre og i en eller annen
hensikt søkte tale.

«Jeg har allerede hatt en følelse av at De vilde
spørre om noget slikt,» sa hun og så forskende på
ham.

«Godt; la så være; men hvorledes vilde De da
avgjøre det?»

«Hvorfor spør De om noget som er umulig å svare
på?» sa Sonja uvillig.

«Det vilde altså være bedre, at Lushin fikk leve og
gjøre ondt! De våger ikke å avgjøre dette.»

«Jeg kan jo ikke kjenne Guds forsyn ... Og
hvorfor spør De om det som det er umulig å svare på?

205

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0205.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free