Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte del - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hvad skal disse tomme spørsmål være til? Hvorledes
kan det inntreffe at dette skulde avhenge av min
bestemmelse? Og hvem har satt mig til dommer over
hvem som skal leve og hvem ikke?»
«Ja, når Guds forsyn blandes inn i dette, så er der
intet å gjøre ved det,» gjentok Raskolnikov mørk.
«Si heller like ut hvad De vil!» ropte Sonja
smertelig, — «De sikter igjen til noget ... Er De virkelig
bare kommet for å pine mig!»
Hun holdt det ikke lenger ut og begynte plutselig
å gråte bittert.
Med mørk beklemmelse så han på henne. Der
hen-gikk fem minutter.
«Du har rett, Sonja,» sa han til sist stille. Han
hadde plutselig forandret sig; hans kunstig-frekke og
avmektig-utfordrende tone var forsvunnet. Endog
stemmen blev plutselig svakere. — «Jeg sa dig jo igår
at jeg ikke kom for å be om tilgivelse; men jeg har
dog næsten begynt med å gjøre det . . . Det jeg sa
om Lushin og Guds forsyn, sa jeg bare så’n for mig
selv . . . Jeg ber dig om tilgivelse for det, Sonja.»
Han vilde smile; men noget kraftløst og ufullendt
lå uttrykt i hans bleke smil. Han senket hodet og
bedekket sitt ansikt med sine hender.
Og plutselig for der en underlig, uventet følelse av
et bitende hat gjennem hans hjerte. Da han blev
forbauset og redd for denne følelse, hevet han plutselig
hodet og så stivt på henne; men han møtte hennes
urolige og kvalfullt bekymrede blikk, som hvilte på
ham. Det var kjærlighet. Hans hat forsvant som et
spøkelse. Det var ikke det; han hadde forvekslet de
to følelser, tatt den ene følelse for den annen. Det
betydde bare at det øieblikk var kommet.
Han dekket igjen ansiktet med sine hender og
senket hodet. Han var plutselig blitt blek; han reiste sig
fra stolen, så på Sonja og uten å si noget satte han
sig mekanisk på hennes seng.
Dette øieblikk lignet i hans følelse det da han stod
206
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
