Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte del - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
men hurtig vendte hun tilbake og satte sig igjen ved
siden av ham så skuldrene næsten berørte hinannen.
Plutselig for hun sammen som gjennemboret, satte i
et skrik og kastet sig uten selv å vite hvorfor på kne
foran ham.
«Hvad har De, hvad har De gjort med Dem selv?»
sa hun fortvilet, reiste sig, kastet sig om hans hals,
omfavnet ham og trykket ham fast med sine armer.
Raskolnikov vaklet tilbake og så på henne med et
sørgmodig smil:
«Hvor underlig du er, Sonja, — du omfavner og
kysser mig efterat jeg har fortalt dig dette. Du forstår
ikke hvad du gjør.»
«Nei, nei, der er ingen i hele verden som er så
ulykkelig som du!» ropte hun som hun ikke visste av sig
selv uten å høre på hans bemerkning, og plutselig brast
hun i en hysterisk gråt.
Allerede lenge hadde en følelse han ikke hadde kjent,
som en bølge strømmet inn i hans sjel og gjort den
bløt. Han gjorde ikke motstand mot den; to tårer
trengte sig frem i hans øine og blev hengende på hans
øienvipper.
«Du vil altså ikke forlate mig, Sonja?» spurte han
og så næsten forhåpningsfullt på henne.
«Nei, nei, aldri og ingensteds!» ropte Sonja; — «jeg
går med dig, jeg går med dig overalt. Å, Gud! . . .
Akk, jeg ulykkelige! . . . Og, hvorfor, hvorfor kjente
jeg dig ikke før! Hvorfor kom du ikke før? Å, Gud!»
«Jeg er jo kommen.»
«Ja, nu! Å, hvad skal vi nu gjøre! ... Vi skal være
sammen, sammen!» gjentok hun likesom i
selvforglemmelse og omfavnet ham på nytt, — «jeg vil gå med
dig til Sibirien!» Det var som der skjedde en
forandring med ham, det forrige hatefulle og næsten
overmodige smil viste sig på hans lepper:
«Jeg vil kanskje ikke gå i fengsel,» svarte han.
Sonja så hurtig på ham.
Efter den første lidenskapelige og pinefulle
medfølelse med den ulykkelige, slo atter den skrekkelige
210
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>