- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
211

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte del - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

tanke om mordet henne. I den forandrede tone i hans
ord hørte hun plutselig morderen. Hun så bestyrtet
på ham. Hun visste ennu intet om, hverken hvorfor
eller hvorledes eller i hvilken hensikt det var skjedd.
Nu kom alle disse spørsmål med én gang for hans
bevissthet. Og atter trodde hun ikke at han var en
morder! Er det virkelig mulig?»

«Ja, hvad er dette! Hvor er jeg henne!» sa hun i
dyp forvirring rett som hun ennu ikke var kommet
til sig selv, — «ja, hvorledes kunde De, De, en sådan
som De . . . beslutte Dem til noget slikt? ... Ja,
hvad er dette!»

«Nå ja, for å røve! Hold op, Sonja!» svarte han
likesom trett og næsten ergerlig. Sonja stod som
bedøvet; men plutselig ropte hun:

«Du var sulten! Du . . . vilde hjelpe din mor? Ja?»

«Nei, Sonja, nei,» mumlet han idet han vendte sig
og senket hodet, — «jeg var ikke så sulten ... jeg
vilde nok hjelpe min mor, men . . . dette er ikke
aldeles riktig . . . pin mig ikke, Sonja!»

Sonja slo hendene sammen.

«Men skulde alt det virkelig være sant! Å, Gud,
hvilken sannhet! Hvem kan tro det? ... Og hvordan,
hvordan kunde De gi bort Deres siste, og så har De
myrdet for å røve! Å,» ropte hun plutselig, — «de
penger som De gav Katerina Ivanovna ... de penger
. . . å Gud, skulde virkelig også de penger være . . .»

«Nei, Sonja,» avbrøt han hurtig, — «de penger var
ikke derfra, vær rolig! De penger hadde min mor
sendt mig gjennem en kjøbmann, og jeg hadde
mottatt dem den samme dag som jeg gav dem bort . . .
Razumichin så det . . . han tok enda mot dem
istedenfor mig ... de penger var mine egne, virkelig mine.»

Sonja hørte på ham med tvil og anstrengte sig av
alle krefter for å forstå det.

Men de penger . . .jeg vet forresten ikke om der var
penger der,» tilføide han lavt og likesom i tanker, —
«jeg tok den gang hennes pung fra hennes hals, den
var av lær ... det var en fullstoppet pung . . . men

211

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0211.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free