- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
212

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte del - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

jeg så ikke i den; jeg hadde visst ikke tid til det . . .
Nå, men sakene, der var knapper og kjeder, — alle
disse saker tillikemed pungen har jeg gravd ned i en
fremmed gård på V-prospektet under en sten,
morgenen efterpå . . . Alt ligger der ennu ...»

Sonja lyttet anstrengt til.

«Nå, hvorfor tok De da ikke noget . . . når det
som De selv sa, var for å røve?» spurte hun hurtig
idet hun grep efter det siste halmstrå.

«Jeg vet ikke ... jeg har ennu ikke besluttet —
om jeg skal ta disse penger eller ikke,» — sa han igjen
som i tanker, og plutselig besinnet han sig og lo hurtig
og kort. «Akk, hvor dumt var ikke det som jeg nettop
pralte av, ikke sant?»

Hos Sonja dukket et øieblikk den tanke op om han
var gal. Men straks lot hun den fare. Nei; det er
noget annet, tenkte hun. Hun forstod intet av det hele.

«Vet du, Sonja,» sa han plutselig med en slags
begeistring; — «vet du hvad jeg vil si dig: hvis jeg bare
hadde myrdet av den grunn at jeg var sulten,» —
fortsatte han idet han la vekt på hvert ord og så gåtefullt,
men åpent på henne, — «så vilde jeg nu ha vært . . .
lykkelig! Forstår du det!»

«Og hvad er det dig om å gjøre,» ropte han om et
øieblikk i en slags fortvilelse — «nå, hvad kunde det
være for dig om jeg straks hadde tilstått at jeg hadde
handlet slett! Nå, hvad nytte vilde du ha av denne
dumme triumf over mig. Akk, Sonja, er det derfor
jeg er kommen til dig nu?»

Sonja vilde igjen til å si noget, men tidde.

«Derfor bad jeg dig igår å være med mig fordi du
alene er igjen for mig.»

«Hvad bad du mig å være med?» spurte Sonja
engstelig.

«Ikke for å stjele og myrde, vær ikke urolig, ikke
for det,» — smilte han bittert; — «vi er forskjellige
slags mennesker ... Og vet du, Sonja, først nu, først
nu forstår jeg hvorhen jeg bad dig igår å gå med?
Men igår, da jeg bad dig, forstod jeg ikke selv hvor-

212

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0212.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free