- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
213

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte del - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

hen. Derfor bad jeg dig, derfor er jeg alene kommen;
forlat mig ikke. Du vil ikke forlate mig, Sonja?»

Hun trykket hans hånd.

«Og hvorfor, hvorfor har jeg sagt henne det,
hvorfor har jeg åpenbart det for henne,» — ropte han
fortvilet efter et øieblikks taushet og så på henne med
uendelig lidelse, — «du venter forklaring av mig,
Sonja, du sitter og venter, jeg ser det. Hvad skal jeg da
si dig? Du vil ikke forstå noget av det, du vil bare
gremme dig . . . for min skyld. Du gråter nu og
omfavner mig igjen, — hvorfor omfavner du mig? Fordi
jeg ikke holdt det ut selv, men kom for å velte det
over på en ånnen. Når også du lider, vil det bli lettere
for mig, tenkte jeg. Kan du da elske en så nedrig
person?»

«Kanskje du ikke også pines?» ropte Sonja.

Igjen for den samme følelse som en bølge gjennem
hans sjel og gjorde den atter bløt.

«Sonja, jeg har et ondt hjerte, merk dig det;
derved kan meget forklares. Jeg kom også fordi jeg var
ond. Der gives også sådanne, som ikke vilde være
kommen. Men jeg er en kujon ... og en nedrig person.
Men ... la så være. Det er ikke det det nu kommer
an på ... nu må jeg tale; men jeg vet ikke hvorledes
jeg skal begynne.»

Han stanset og tenkte sig om.

«Akk, vi er så forskjellige mennesker!» ropte han
igjen, — «vi passer ikke sammen. Og hvorfor,
hvorfor er jeg da kommen. Jeg vil aldri kunne tilgi mig
det!»

«Nei, nei, det var godt du kom!» ropte Sonja, —
«det er bedre at jeg vet det! Meget bedre!»

Han så smertefullt på henne.

«Sådan var det virkelig!» sa han som om han hadde
riktig tenkt sig om, — «ja, så var det jo! Hør nu:
«Jeg vilde bli en Napoleon, derfor myrdet jeg . . .
Nå, forstår du det nu?»

«N-nei,» hvisket Sonja naivt og sky, — «men bare

213

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0213.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free