- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
252

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjette del - I - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

fyrius og så ufravendt på ham. Porfyrius begynte å
blinke med øinene og tendte cigaretten.

«Nå, tal, så tal!» syntes det å ville trenge sig frem
av Raskolnikovs hjerte. «Nå, hvad er det, hvad er det,
hvorfor taler du ikke?»

II

"rysse cigaretter!» sa Porfyrius Petrovitsj til slutt
LJ da han hadde tendt sin cigarett og pustet ut
røken. «De er skadelige, rent skadelige; men jeg kan
ikke la være. Jeg hoster, det kildrer mig i halsen, og
jeg har åndenød. Jeg er engstelig, må De vite, og jeg
reiste derfor for nogen dager siden til B, som
undersøker sine patienter i det minste en halv time hver.
Han lo da han så mig, han banket og lyttet. De, sa han
blandt annet, har ikke godt av å røke tobakk, Deres
lunger er utvidet. Nå, men hvorledes skal jeg la det
være? Hvad skal jeg få i stedet? Jeg drikker ikke,
det er hele ulykken, he, he, he, det er en ulykke at jeg
ikke drikker. Alt er relativt, Rodion Romanovitsj, alt
er relativt!»

«Hvad skal nu det bety, kommer han med sine gamle
forhør, kanskje!» tenkte Raskolnikov med avsky. Han
husket med ett den siste scene ved deres sammenkomst,
og den følelse, han den gang hadde, kom som en bølge
over hans hjerte.

«Jeg var her hos Dem forleden aften; det vet De
ikke?» fortsatte Porfyrius Petrovitsj idet han så sig
om i værelset, — i dette værelse, jeg var her. Likesom
idag gikk jeg også da forbi — jeg tenkte, la mig
avlegge ham en visitt. Jeg kom op, døren stod på vid
vegg. Jeg så mig om, — ventet litt, men jeg meldte
det ikke til Deres pike — og gikk så ut. Låser De
ikke døren?»

Raskolnikov ansikt blev mørkere og mørkere.
Porfyrius gjettet sikkert hans tanker.

252f

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0252.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free