- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
264

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjette del - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Jeg synes De kom til mig før De visste at jeg var
i stand til å ha, som De kaller det, min egen mening,»
bemerket Raskolnikov.

«Nå, den gang var det en annen sak. Enhver har
sine egne véier. Og med hensyn til underet
forekommer det mig at De har sovet de to tre siste dager. Jeg
har selv nevnt denne restaurant for Dem, så det var
intet under at De kom like hit; jeg har selv beskrevet
hele veien, nevnt stedet hvor det er, og den tid jeg
kan treffes her. Husker De?»

«Jeg har glemt det,» svarte Raskolnikov forbauset.

«Det tror jeg, jeg har sagt Dem det to ganger.
Adressen har altså rent mekanisk preget sig i Deres
hukommelse. De har mekanisk tatt veien hit, strengt
efter adressen uten selv å vite av det. Da jeg den gang
talte til Dem om det, hadde jeg ikke nogen tro på at
De hadde forstått mig. De forråder Dem selv i høi
grad, Rodion Romanovitsj. Og ennu en ting til: Jeg er
overbevist om at der i Petersburg finnes mange folk
som går og taler med sig selv. Det er en by med
halv-gale. Hvis vi hadde videnskapsmenn, vilde medisinere,
jurister og filosofer kunne gjøre de verdifulleste
studier over Petersburg, hver i sin spesialitet. Sjelden
finnes der så mange mørke, skarpe og selsomme
inntrykk på menneskesjelen som i Petersburg. Hvad gjør
bare de klimatiske forhold! Imidlertid er her det
administrative centrum for hele Russland, og dets
karakter skal avspeile sig i alt. Men det var ikke derom jeg
nu vilde tale, men om at jeg allerede nogen ganger
har iaktatt Dem hemmelig. Når De går hjemmefra —
så holder De ennu hodet rett. Efterat De har gått tyve
skritt, senker De det og legger hendene på ryggen.
De ser omkring Dem, men legger åpenbart hverken
merke til det som er foran Dem eller på siden. Til sist
begynner De å bevege leppene og tale med Dem selv;
herunder frigjør De den ene hånd, deklamerer og
stanser så midt på gaten og blir stående lenge så. Det er
ikke bra. Kanskje en og annen foruten mig legger
merke til Dem, og det er ikke godt. Mig er det i virke-

264f

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0264.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free