- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
270

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjette del - III - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«For en pralhans De dog er!» sa Raskolnikov med
en viss avsky.

«Ved Gud, nei!» svarte Svidrigailov leende — «men
forresten, jeg skal ikke trette med Dem, la så være
at jeg er det når det ikke er krenkende for nogen. Jeg
har levd syv år på landet med Martha Petrovna; men
da jeg nu har truffet på en så forstandig mann som
Dem, — et klokt og i høieste grad interessant
menneske, så er jeg simpelthen glad ved å få snakke, og
dessuten har jeg drukket et halvt glass vin, som er
steget mig til hodet. Men det er hovedsakelig en
omstendighet som har optatt mig meget, men som jeg
vil . . . fortie. Hvor vil De hen?» spurte plutselig
Svidrigailov forferdet.

Raskolnikov vilde til å reise sig. Han følte sig tung,
og det var varmt, og han var uhyggelig til mote over
at han var kommen hit. Svidrigailov var efter hans
overbevisning den mest intetsigende og usleste slyngel
i verden.

«Akk! Sitt da ned og bli her,» bad Svidrigailov, —
«og la Dem bringe litt te. Nå, sitt ned, jeg skal ikke
mere snakke vrøvl, d. v. s. om mig selv. Jeg skal
fortelle Dem noget. Vil De jeg skal fortelle Dem
hvorledes en kvinne -— når jeg taler i Deres stil — har
«reddet» mig? Det vil være et svar på Deres første
spørsmål, fordi denne person er — Deres søster. Kan
jeg fortelle det? Vi kan fordrive tiden dermed.»

«Fortell, men jeg håper at De . . .»

«Å, vær ikke urolig! Dessuten kan Avdotja
Romanovna bare vekke den dypeste aktelse hos et så slett og
intetsigende menneske som jeg.

IV

«"pve vet kanskje (ja, jeg har jo forresten selv
for-L/ talt Dem det), — begynte Svidrigailov, .— «at
jeg har sittet her i gjeldsfengsel på grunn av en uhyre

270f

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0270.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free