- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
273

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjette del - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

vedder på at De også allerede har hørt meget av den
art?»

«Ja, jeg har hørt om det Lushin har beskyldt Dem
for at De endog var årsak til et barns død. Er det
sant?»

«Vær så snild å la alle disse gemenheter være i fred,»
— sa Svidrigailov med avsky og vrede; — «hvis De
absolutt ønsker å få vite nærmere om all denne
ufornuftige snakk, skal jeg en annen gang fortelle Dem
det, men nu . . .»

«Man taler også om en tjener i landsbyen, og at De
skulde være skyld i hans død.»

«Nok om det, så er De snild!» avbrøt igjen
Svidrigailov ham med tydelig utålmodighet.

«Var det ikke den tjener, som efter sin død kom
for å stoppe Deres pipe ... De har endog selv fortalt
mig om ham?» sa Raskolnikov, som blev mere og mere
irritert.

Svidrigailov så opmerksomt på Raskolnikov, og
denne syntes at der i dette blikk i et nu lynte et ondt smil;
men Svidrigailov tvang sig og svarte meget høflig:

«Ja, det er den samme. Jeg ser at også alt dette
interesserer Dem i særlig grad, og jeg anser det som min
plikt ved første bekvemme leilighet på alle punkter å
tilfredsstille Deres nysgjerrighet. Fanden ta! Jeg ser
at jeg virkelig kan vise mig for nogen hver som en
romantisk person. Døm nu i hvilken grad jeg efter
dette er pliktig til å være den avdøde Martha Petrovna
takknemlig for at hun har fortalt Deres søster så
meget hemmelig og interessant om mig. Jeg drister mig
ikke til å dømme om inntrykket; men i hvert fall må
det jo ha vært gunstig for mig. Med Avdotja
Roman-ovnas naturlige avsky overfor mig, og tross mitt alltid
mørke og frastøtende utseende, hadde hun dog til sist
medlidenhet med, medlidenhet med det fortapte
menneske. Men når en pike i sitt hjerte først føler
medlidenhet, så er det naturligvis det farligste av alt for
henne. Det vil ubetinget medføre lysten til å «redde»,
bringe til fornuft, vekke og gjenføde til et nytt liv og

18 — Raskolnikov II

273

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0273.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free