- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
290

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjette del - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Han førte Avdotja Romanovna tilbake til sitt første
rum, som gjorde tjeneste som salong, og innbød henne
til å ta plass. Selv satte han sig ved den ånnen ende
av bordet i det minste et par meter fra henne; men
sannsynligvis glødet i hans øine den samme flamme,
som engang hadde skremt Dunetsjka så. Hun for
sammen og så sig ennu en gang mistroisk omkring. Denne
bevegelse var uvilkårlig; hun vilde åpenbart ikke røbe
nogen mistanke. Men den ensomme beliggenhet
Svi-drigailovs leilighet hadde, gjorde henne til sist urolig.
Hun vilde spørre ham om ikke i det minste vertinnen
var hjemme; men hun spurte ikke ... av stolthet.
Dessuten var der en ånnen uforholdsmessig større
lidelse som knuget hennes hjerte, enn frykten for sig
selv. Hun led usigelige kvaler.

«Her er Deres brev,» begynte hun idet hun la det
på bordet. «Kan det være mulig hvad De skriver? De
hentyder til en forbrytelse som skal være begått av
min bror. De antyder det altfor klart, så De kan ikke
våge å komme med utflukter nu. De må også vite at
jeg ennu før De skrev om det, har hørt om dette
dumme snakk, og jeg tror ikke et eneste ord derav. Det
er en avskyelig og latterlig mistanke. Jeg kjenner
historien og vet hvorledes og hvorfra den er kommen.
Hos Dem kan der ikke finnes nogensomhelst bevis. De
har lovt å bevise det, tal nu! Men De må på forhånd
vite at jeg ikke tror Dem! Jeg tror Dem ikke ...»

Dunetsjka talte hurtig, idet hun skyndte sig, og et
øieblikk blev hun rød over hele ansiktet.

«Hvis De ikke vilde tro mig, vilde det da kunne være
nogen mening i at De resikerte å komme til mig alene?
Hvorfor er De da kommen? Bare av nysgjerrighet?»

«Pin mig ikke, tal, tal!»

«Det lar sig ikke nekte at De er en tapper pike. Ved
Gud, jeg tenkte at De vilde ha bedt Razumichin om å
ledsage Dem hit. Men han er ikke med Dem, han var
heller ikke noget sted omkring oss; jeg så ham iallfall
ikke; det er dristig — De vil altså skåne Rodion
Ro-manovitsj. Forresten, alt hos Dem er guddommelig

290f

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0290.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free