- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
302

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjette del - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

jo Amalia Ivanovna å betale gjelden; jeg hørte det jo.
Hvorfor tar De, Sofia Semenovna, på Dem uten å tenke
over det, slike kontrakter og forpliktelser? Katerina
Ivanovna blev skyldig den tyske vertinne penger, og
ikke De, blås i tyskeren. På denne måte vil De ikke
leve gjennem verden. Nå, hvis nogen skulde spørre
efter mig — imorgen eller overmorgen — eller
angående mig (man vil spørre Dem) så nevn ikke noget om
at jeg "kom til Dem nu, og vis på ingen måte pengene,
og si ikke til nogen at jeg har gitt Dem dem. Nå, så
farvel nu. (Han reiste sig fra stolen). Hils Rodion
Romanovitsj. Ja, det var sant: la Razumichin opbevare
pengene inntil videre. Kjenner De hr. Razumichin?
Ja visst kjenner De ham. Han er en bra mann. Bring
pengene til ham imorgen, eller . . . når De får tid.
Men de må gjemme dem godt til da.»

Sonja sprang op fra stolen og så forferdet på ham.
Hun hadde lyst til å si noget, å spørre om noget; men
hun dristet sig i det første øieblikk ikke til det, og
hun visste ikke hvorledes hun skulde begynne.

«Vil De ... vil De nu gå ut i slikt regn?»

«Nå, når man bereder sig til å reise til Amerika, må
man ikke være bange for regn! Farvel, min kjære
Sofia Semenovna! Lev og lev lenge, De vil bli til nytte
for andre. Ja, det er sant: Si til Razumichin at jeg
bad Dem hilse ham. Si det så: Arkadij Ivanovitsj
Svidrigailov beder hilse Dem. Ja, glem det ikke.»

Han gikk ut og efterlot Sonja forvirret, forskrekket
og i en uklar og tung mistanke.

Det viste sig siden at han denne samme aften ved
ellevetiden hadde gjort ennu en meget konsentrisk og
uventet visitt. Regnet vedvarte fremdeles. Aldeles
gjennemvåt trådte han tyve minutter på tolv inn i
leiligheten hos sin forlovedes foreldre på Vasilij-Ostrov;
i tredje linje på det lille prospekt. Han banket sterkt
på, og i begynnelsen frembragte han stor forstyrrelse;
men Arkadij Ivanovitsj var, når han først vilde, en
mann med meget inntagende manerer, så foreldrenes
første formodning (som forresten var meget skarpsin-

302f

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0302.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free