Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjette del - VI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
nig), at Arkadij Ivanovitsj sannsynligvis et eller
an-net sted hadde drukket sig så full at han ikke sanset
sig, — fait straks av sig selv. Den medlidende og
forstandige mor til bruden rullet den lamme far i en stol
inn til Arkadij Ivanovitsj, og hun begynte så efter sin
vane å fremkomme med forskjellige fjerntliggende
spørsmål. (Denne kvinne gjorde aldri likefremme
spørsmål; men alltid begynte hun med å smile og gni sig i
hendene, og så, hvis det var noget som hun absolutt
sikkert vilde vite, f. eks.: når Arkadji Ivanovitsj vilde
holde bryllup, så begynte hun med nysgjerrige og
næsten grådige spørsmål om Paris og om hofflivet der, og
så kom hun endelig i rekkefølgen til tredje linje på
Vasilij Ostrov). Til en ånnen tid vilde naturligvis alt
dette ha inngydt megen aktelse; men denne gang viste
Arkadij Ivanovitsj sig særlig utålmodig og ønsket straks
å se sin forlovede, uaktet man fra begynnelsen av
hadde latt ham vite at hun allerede hadde lagt sig. Hun
kom dog naturligvis. Arkadij Ivanovitsj meddelte
henne likefrem at han måtte reise bort fra Petersburg
for en tid i et meget viktig anliggende og derfor bragte
han henne femten tusen rubler i forskjellige
obligasjoner, idet han bad om at hun vilde motta dem fra ham
som en gave, da han allerede for lenge siden hadde
bestemt sig til å gi henne denne bagatell før bryllupet.
En logisk sammenheng mellem gaven og den hurtige
avreise og den absolutte nødvendighet i den anledning
å komme i regn og ved midnatt lå der ikke i disse
forklaringer; men saken forløp dog på det beste. Også de
nødvendige sukk og akk’er, spørsmål og uttrykk av
forundring skjedde med måtehold og tilbakeholdenhet;
men takknemligheten blev uttalt meget varmt og
endog bekreftet ved den høist forstandige mors tårer.
Arkadij Ivanovitsj reiste sig, lo, kysset sin forlovede,
klappet henne på kinnet og forsikret at han skulde
komme snart igjen, og da han i hennes øine merket en
barnlig nysgjerrighet og tillike som et alvorlig stumt
spørsmål, blev han tankefull, kyste henne en gang til
og ergret sig opriktig i sin sjel over at hans gave straks
303f
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
