Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjette del - VI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vilde bli tatt i forvaring under lås og lukke hos den
høist forstandige mor. Han gikk sin vei og lot alle
tilbake i en overordentlig beveget tilstand. Men den
barmhjertige mor uttalte straks halvt hviskende og
hastig nogen særdeles viktige formodninger om at
Ar-kadij Ivanovitsj nemlig var en stor mann, som hadde
mange forretninger og forbindelser, en rik mann — Gud
vet hvad han hadde i hodet; han var vel falt på å reise
bort og likeledes å gi ut penger, så det var følgelig ikke
noget å undre sig over. Naturligvis var det underlig
at han var gjennemvåt; men englenderne f. eks. er
ennu mer eksentriske, og alle de som tilhører de høiere
kretser, tar ikke hensyn til hvad folk sier om dem og
bryr sig ikke om ceremonier. Kanskje han også med
vilje var kommen således for å vise at han ikke var
bange for nogen. Men hovedsaken var vel at man ikke
talte et ord til nogen derom; for Gud vet hvad der
kunde komme ut av det. Pengene måtte hurtigst
under lås og lukke, og naturligvis det beste var at
Feodo-sia under alt dette satt i kjøkkenet, og hovedsaken var
at man på ingen måte, på ingen måte matte meddele
noget til denne rev Resslich osv., osv. De blev sittende
å hviske til klokken to. Hans forlovede gikk forresten
og la sig meget tidligere, forundret og trist til mote.
Svidrigailov gikk imidlertid ved midnatt over
***bro-en i retning av Petersburgsiden. Regnet var ophørt;
men vinden blåste. Han begynte å skjelve og så et
øie-blikk med en viss nysgjerrighet, næsten som spørrende
på Lille Nevas sorte vann. Men snart blev det for koldt
for ham å stå der over vannet, han vendte sig og gikk
til ***prospektet. Han vandret meget lenge, næsten en
halv time, henover det uendelige prospekt og snublet
flere ganger i mørket på trelegningen, men ophørte
dog ikke å speide nysgjerrig efter noget på den høire
side av prospektet. Der hadde han et sted da han
nylig kjørte forbi, — lagt merke til et hotell i en stor
bygning av tre, og navnet var så vidt han husket
noget slikt som «Adrianopel». Han tok ikke feil i sin
beregning. Dette hotell var i et så avsides liggende strøk
304f
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
