Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjette del - VI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
til skrik, i sideværelset, vakte til sist hans
opmerksom-het. Denne hvisken hadde holdt på hele tiden siden
han kom inn. Han lyttet; det var en som skjelte og
næsten med tårer bebreidet den ånnen noget; men man
hørte bare én stemme. Svidrigailov reiste sig og
skygget med hånden for lyset. På veggen fikk han da straks
se en lys sprekk; han gikk hen til og begynte å titte
dit inn. I det værelse, som var litt større enn hans
eget, var der to gjester. Den ene av dem var uten
frakk, han hadde et ualmindelig kruset hode og et rødt,
pløset ansikt; han stod i talerstilling med benene fra
hinannen for å holde likevekten, og idet han slo sig
med hånden for brystet bebreidet han i patetisk tone
den ånnen at han var en tigger, at han ikke hadde nogen
rang, at han hadde trukket ham op av smusset, at han
når han vilde, kunde jage ham vekk, og at kun Guds
finger så dette. Den som bebreidelsene var rettet mot,
satt på en stol og så ut som et menneske som
overordentlig gjerne vilde nyse, men ikke fikk det til. Han
så av og til på taleren med et dumt og mørkt blikk,
men hadde åpenbart ingen forståelse av hvad talen
dreiet sig om og syntes ikke en gang å høre noget av
det. På bordet holdt et lys på brenne ut, der stod en
næsten tom karaffel brennevin, dramglass, brød,
ølglass, agurker og et servise som der hadde vært
drukket te av. Efterat Svidrigailov hadde betraktet denne
scene opmerksomt, gikk han bort fra sprekken og satte
sig på sengen igjen.
Da den fillete opvarter var vendt tilbake med te og
kalvestek, kunde han ikke la være å spørre ennu en
gang «om der ellers ikke var noget»? Da han igjen
fikk et benektende svar, fjernet han sig endelig.
Svidrigailov kastet sig over teen for å varme sig og drakk
et glass, men kunde ikke spise en bit; for han hadde
aldeles mistet appetitten. Han hadde åpenbart en
begynnende feber. Han tok overfrakken av sig, likeså
jaketten, hyllet sig inn i teppet og la sig på sengen.
Han var ergerlig: «Det vilde ha vært best å være frisk
denne gang,» tenkte han og smilte. I værelset var det
306f
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
