- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
321

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjette del - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

når det mislykkes!). Ved denne dumhet vilde jeg ha
satt mig i en uavhengig stilling, ha gjort det første
skritt, fått midler, og så vilde alt ha vært gjort godt
igjen ved en forholdsvis umåtelig nytte . . . Men jeg,
jeg gjennemførte ikke det første skritt fordi jeg — er
en usling. Det er hele saken. Og dog vil jeg ikke
komme, til å se med deres øine; var det lykkes mig,
vilde man ha bekranset mig; men nu er jeg kommet i
fellen!»

«Men det er jo ikke dette, aldeles ikke det, bror,
hvorfor sier du dette!»

«Å, det er ikke den riktige form, ikke nogen god
form i estetisk henseende! Nå, jeg forstår absolutt
ikke: Hvorfor er det å kaste bomber på folk ved en
regelrett beleiring en mere hederlig form? Frykten
for det estetiske er det første tegn på svakhet! . . .
Jeg har aldri, aldri erkjent dette tydeligere enn nu, og
mindre enn nogensinne forstår jeg nu min forbrytelse!
Aldri, aldri har jeg vært sterkere og mere overbevist
enn nu!»

Han fikk endog farve i sitt bleke, uttærte ansikt.
Men da han sa de siste ord, møtte hans blikk
tilfeldigvis Dun jas øine, og så meget, så meget kval så han i
dette blikk at han uvilkårlig kom til besinnelse. Han
følte at han tross alt hadde gjort disse to kvinner
ulykkelige. Han var dog årsaken . . .

«Kjære Dunja! Hvis jeg er skyldig, så tilgi mig
(uaktet det er umulig å tilgi mig hvis jeg er skyldig.
Farvel! Vi vil ikke strides. Det er på tide, på høi tid.
Gå ikke efter mig, bønnfaller jeg dig om, jeg må ennu
gå til en . . . Men gå nu og sitt hos mor. Jeg
bønnfaller dig om det. Dette er min siste og største bønn til
dig. Gå ikke hele tiden fra henne. Jeg efterlot henne
i stor uro, og den vil hun neppe holde ut, hun vil enten
dø eller gå fra forstanden. Vær hos henne!
Razumichin vil også være hos dere, jeg har talt med ham . . .
gråt ikke over mig. Jeg vil anstrenge mig for å være
mandig og hederlig hele mitt liv, uaktet jeg er en
morder. Du vil kanskje en gang få høre mitt navn. Jeg

21 — Raskolnikov II

321

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0321.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free