- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
323

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjette del - VII - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

vinket han utålmodig og ergerlig med hånden at hun
skulde gå, og selv bøide han raskt om hjørnet.

«Jeg er ond, det ser jeg,» tenkte han for sig selv
da han et øieblikk efter skammet sig over sin ergerlige
håndbevegelse til Dunja. «Men hvorfor holder de så av
mig når jeg ikke er verd det? Å, om jeg var alene, og
ingen elsket mig, og jeg selv aldri hadde elsket nogen!
Så vilde alt dette ikke ha vært. Det skulde være
interessant å vite om min sjel efter disse femten—tyve år
virkelig vil være så ydmyket at jeg med ærefrykt vil
sette op begredelig mine for folk og for hvert ord
kalle mig en røver? Ja, visst vil jeg det, visst vil jeg
det. Derfor forviser de mig nu, det må de ... Se,
der farer de nu alle frem og tilbake på gaten, og
enhver av dem er efter sin natur en usling og en røver,
eller — hvad verre er — en idiot! Men prøv å la mig
slippe forvisningen, så vilde alle sammen bli rasende
av edel harme! Å, hvor jeg hater dem alle!»

Han falt i dyp eftertanke over det spørsmål: «Ved
hvilken prosess kunde det gå til at han til sist skulde
ydmyke sig for dem alle uten å resonnere, ydmyke sig
av overbevisning. Nå, hvorfor skulde han ikke det?
Naturligvis, så må det være. Vilde da ikke tyve års
uavbrutt press gjøre det av med ham for bestandig?
Drypp på drypp borer hull i stenen. Og hvorfor,
hvorfor skulde jeg så leve efter det, hvorfor går jeg nu
derhen, når jeg vet at alt vil gå for sig som det står
i boken og ikke anderledes!»

Han hadde vel kanskje for hundrede gang siden igår
aftes forelagt sig dette spørsmål, og allikevel gikk han.

VIII

Da han gikk inn til Sonja, begynte det allerede å bli
tusmørkt. Hun hadde hele dagen ventet på ham
i fryktelig angst. Hun og Dunja hadde begge ventet.
Dunja var kommen til henne allerede om morgenen,

.323

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0323.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free