Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Epilog - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ten og dommerne undret sig blandt annet meget over
at han hadde gjemt pungen og sakene under en sten
uten å dra fordel av dem, og ennu mere over at han
ikke bare ikke husket enkeltvis alle de saker som han
hadde røvet, men endog tok feil av antallet av dem.
Især syntes den omstendighet usannsynlig at han ikke
en eneste gang hadde åpnet pungen og følgelig ikke
visste hvor mange penger der lå i den (I pungen viste
det sig å være tre hundre og sytten rubler, noget i sølv
og tre tyvekopekstykker; på grunn av at de hadde ligget
så lenge under stenen, var nogen av de øverste, største
sedler svært medtatt). Man anvendte lang tid for å
komme på det rene med hvorfor anklagede løi nettop
på dette ene punkt, når han i alt det annet hadde
avlagt en frivillig og sannferdig tilståelse. Til slutt
innrømmet nogen (især av psykologene) muligheten av
at han virkelig ikke hadde sett i pungen og derfor ikke
visste hvad der var i den, og at han uten kjennskap til
innholdet hadde lagt den under stenen; men de sluttet
også derav at forbrytelsen ikke kunde være gått for sig
anderledes enn under en momentan sinnsforvirring, at
den så å si var begått under en sykelig mord- og
rovmani uten nogen videre hensikt eller beregning om
nogen fordel. Her var nettop nu kommet den nyeste teori
om momentan sinnsforvirring, som man ofte i vår tid
søker å anvende på mange forbrytere. Hertil kom at
Raskolnikovs hypokondre tilstand som hadde vart i
lang tid, var klartstillet ved mange vidner, doktor
Zo-simov, hans tidligere kamerater, vertinnen og
tjenestepiken. Alt dette førte til den slutning at Raskolnikov
ikke var lik en almindelig morder, røver og tyv, men
at det her var noget annet. Til den største ergrelse
for dem, som forsvarte denne mening, var det at
forbryteren selv ikke gjorde noget forsøk på å forsvare
sig. På de definitive spørsmål om hvad der kunde ha
drevet ham til dette mord, og hvad der hadde beveget
ham til å utføre rovet, svarte han aldeles klart, med
den samme brutale tydelighet at årsaken til alt var
hans slette stilling, hans fattigdom og hjelpeløshet, øn-
22 — Raskolnikov II
337
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
