Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Epilog - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
pelt feilgrep som jo kan hende enhver. Han skammet
sig altså over at han, Raskolnikov, var gått til grunne
så blindt, håpløst, så stumt og dumt ved en blind
skjebnes dom, og at han måtte ydmyke sig og underkaste
sig urimeligheten av en sådan dom, hvis han overhodet
skulde få ro.
En gjenstandsløs, hensiktsløs uro for nærværende,
og i fremtiden et uavbrutt offer som man intet opnådde
ved — se, det var hvad der forestod ham i verden. Og
hvad hjalp vel det at han om åtte år bare var to og
tredve år gammel og kanskje da skulde begynne å leve
fra nytt av. Hvorfor skulde han leve? Hvad hadde
han i utsikt? Hvad skulde han strebe efter? Leve
bare for å eksistere? Men tusen ganger hadde han
også før vært beredt til å gi sin eksistens for en idé,
for et håp, ja, for en fantasi. Eksistensen alene hadde
alltid vært lite for ham; han vilde bestandig ha noget
større. Måskje bare ved sine ønskers makt hadde han
ansett sig for et menneske, for hvem mere var
forutbestemt enn for en annen.
Og om bare skjebnen hadde sendt ham anger, — en
bitende anger som flenget hans hjerte og jaget søvnen
bort, en slik anger fra hvis fryktelige kvaler strikken
og avgrunnen foresvevet ham som noget bedre. Å, hvor
glad vilde han ikke ha vært over det! Piner og tårer
— det er jo også et liv. Men han følte ingen anger over
sin forbrytelse.
Om han i det minste kunde bli ergerlig over sin
dumhet, således som han før blev det over sine avskyelige
og dumme handlinger som hadde bragt ham til
tukthuset. Men nu når han var i tukthuset, i frihet, bedømte
og overtenkte han på nytt alle sine tidligere handlinger
og fant dem slett ikke så dumme og heslige som de
forekom ham den gang i den skjebnesvangre tid.
«Hvorfor, hvorfor,» tenkte han, «var min tanke
dummere enn andre tanker og teorier, som farer gjennem
verden og støter sammen og det er skjedd så lenge
verden har stått? Det gjelder bare å se på saken med
et fullstendig uavhengig, vidt og for dagligdagse inn-
346f
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
