Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Epilog - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
flytelser fritt syn, og da synes min tanke slett ikke så
. . . underlig. Å, dere fornektere og vise, ikke en
femkopek sølv verd, hvorfor er dere blitt stående på
halvveien!»
«Nå, hvorfor synes min handling dem så heslig?»
spurte han sig selv. «Av den grunn at det er en —
ugjerning? Hvad betyr det ord ugjerning? Min
samvittighet er rolig. Ganske visst, der er begått en
kriminell forbrytelse, ganske visst, lovens bokstav er
overtrådt, og der er utgytt blod, nå, så ta mitt hode for
dette lovens bokstav. . . og så er det nok med det!
Ganske visst, mange av menneskehetens velgjørere,
som ikke har arvet makten, men selv har grepet den,
burde i sådant tilfelle være blitt henrettede ved deres
aller første skritt. Men disse mennesker har fullført
sitt løp, og derfor hadde de rett; men jeg har ikke
gjort det, følgelig hadde jeg ikke rett til å gjøre dette
skritt.»
Det alene som gjorde at han erkjente sin forbrytelse,
var at han ikke kunde holde ut, og at han hadde avlagt
åpenbar tilståelse.
I fengslet, i sine omgivelser, var der meget, som han
ikke la merke til, og som han ikke vilde legge merke
til. Han levde likesom han bare så ned; det var
motbydelig og utålelig å se det. Men til sist begynte han
å undre sig over meget, og han begynte likesom
uvilkårlig å legge merke til det som han før ikke hadde ant.
Særlig begynte han å undre sig mest over den
fryktelige, uoverstigelige avgrunn, som lå mellem ham og
alle de andre. Det forekom ham at han og de tilhørte
forskjellige nasjoner. Han og de betraktet hverandre
mistenksomt og fiendtlig. Han kjente og forstod
årsaken til denne uoverensstemmelse; men aldri før hadde
han tenkt at disse årsaker i virkeligheten var så dype
og sterke. I fengslet fantes også forresten polakker,
politiske forbrytere. Disse anså alle folk her simpelthen
som uvitende og slaver og foraktet dem dypt. Men
Raskolnikov kunde ikke betrakte dem så. Han så klart
at disse uvitende i meget var langt klokere enn disse
347f
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
