Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Epilog - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sonja, heller ikke den tredje. Han merket nu at han
ventet urolig på henne. Til slutt blev han utskrevet
som helbredet. Da han kom til fengslet, fikk han vite
av arrestantene at Sonja Semenovna var blitt syk, lå
hjemme og gikk ikke ut noget sted.
Han var meget urolig og sendte bud for å~fa vite
hvorledes det var med henne. Han fikk snart beskjed
om at sykdommen ikke var farlig. Da Sonja på sin
side fikk høre at han var engstelig og bekymret for
henne, sendte hun ham en billett, som var skrevet med
blyant, og underrettet ham om at hun var meget bedre,
at det bare hadde vært en lett forkjølelse, og at hun
snart, meget snart vilde komme og besøke ham på
arbeidsplassen. Da han leste denne billett, banket hans
hjerte heftig og smertelig.
Det var igjen en klar og varm dag. Tidlig om
morgenen klokken syv begav han sig til arbeidet ved
bredden av floden, hvor der i et skur var opsatt en ovn for
å brenne alabast i, og hvor det også blev støtt. Det
var i alt bare tre arbeidere som gikk dit. Den ene av
arrestantene gikk med vakten til festningen for å
hente et instrument, den ånnen skaffet ved og la i
ovne. Raskolnikov gikk ut av skuret og ned til
flodbredden, satte sig på nogen bjelker som lå ved bredden,
og begynte å se bortover den brede og øde flod. Fra
den høie bredd åpnet sig en vid utsikt over omegnen.
Fra den ånnen bredd som var langt borte, lød knapt
hørlig en sang. Der var friheten, der levde andre folk,
som slett ikke var lik dem som var her. Raskolnikov
satt ubevegelig og så uten å kunne rive sig løs; hans
tanker gikk over til drømmer, til betraktninger.
Plutselig kom Sonja til syne ved siden av ham. Hun
kom næsten lydløst og satte sig ved ham. Det var ennu
meget tidlig; morgenkjøligheten var ennu ikke over.
Hun hadde på sig sin fattige, gamle kåpe og sitt grønne
tørklæ. Hennes ansikt hadde ennu merker efter
sykdommen, det var blitt magert, blekt og innfallent. Hun
smilte vennlig og glad til ham, men rakte ham genert
hånden. Hun var alitid genert når hun rakte ham
350f
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
