- Project Runeberg -  Raskolnikow /
113

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

113 ig

det igjen ud, som der bare laa kvindelige
klædningsstykker. Han forsøgte først og fremst at tørre sine
med blod tilsølede hænder af paa det røde tøj: paa
rødt falder blod ikke saameget i øinene,« mente han.
Saa besindede han sig pludselig, blev grebet af skræk
og tænkte: »Herregud, har jeg ikke mere min fulde
forstand kanske ?«

Han havde ikke før rørt ved klædningsstykkerne,
før han ogsaa under den lille pels saa et guldur stikke
frem. Han begyndte at rote alt om hverandre; rigtig,
under klædningsstykkerne laa der guldsager,
altsammen øjensynlig pantegods: — armbaand, kjeder,
øredopper, brystnaale, o.’s. v. Endel laa i etuier, andre
ting omhyggelig og nøie indpakket og ombundet i
avispapir. Uden at nøle og uden at se paa de enkelte
ting, puttede han baade frakke- og bukselommer fulde,
men han var ikke kommet langt i arbeidet, da...

Da hørte han pludselig skridt i sideværelset, hvor
gamla laa. Han stansede,og lyttede; alting var
roligt; det maatte ha været . sansebedrag. Men nu
hørte han tydelig et svågt tilskrig, det lignede mest
en dyb stønnen; saa åtter dødsstilhed, i et, i to
minutter. Han hukede sig ned foran kufferten og
lyttede aandeløs, men pludselig sprang han op, greb
øksen og løb ud.

Midt i stuen stod Lisaweta med en stor bylt
under armen og stirrede som forstenet paa den
myrdede søster. Hun var ligbleg og havde ikke kraft
til at skrige til. Da hun saa den fremmede mand,
begyndte hun at ryste; der for en kold gysen
gjennem hende, og hendes ansigt fortrak sig krampagtigt.
Hun løftede haanden, aabnede munden, skreg ikke,
bare drog sig bagover, bagover, men stirrede
ufravendt paa ham, lydløst, helt ind i krogen; det saa
ud næsten, som om der ikke var aande i. hende
mere. Han styrtede løs paa hende med øksen; mun-

Dostojewskij: Raskolnikow. 8

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0115.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free