- Project Runeberg -  Raskolnikow /
643

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

hl

643

ker det forover; De lægger hænderne paa ryggen,
vistnok ser De Dem omkring, men ser alligevel
ingenting, hverken foran eller til siden af Dem. Endelig
begynder læberne at bevæge sig, og De taler med
Dem selv; herunder løsner undertiden den ene haand
sig, og De begynder at gestikulere, og endelig standser
De op midt paa veien. Dette du’r ikke. De kan
muligvis ligesaa godt bli iagttat af andre som af
mig, og allerede det er farligt. - Naa, igrunden kan
dette jo ogsaa være mig ligegyldigt, jeg magter saa
alligevel ikke at kurere Dem, men — ja, De forstaar
mig naturligvis ?«

»De ved saaledes, at man iagttar mig?« spurgte
Raskolnikow og betragtede ham skarpt.

»Nei, jeg ved aldeles ingenting«, sa Swidrigailow
forundret.

»Naa, saa tænker jeg, vi lar min person i ro«,
mumlede Raskolnikow og rynkede pånden.

»Godt, vi lar den altsaa i ro«.

»Sig mig heller, da De altsaa er kommet hid for
at drikke og to gange selv har sat mig stævne her,

" hvorfor De gjemte Dem bort, da jeg nede fra gaden

saa op, og søgte at snige Dem væk. Jeg la særdeles
vel mæfke til det«.

»He, he! Naa, end DIGER jeg stod paa dør-.
tærskelen hos Dem, og De laa paa sofaen med lukkede

"øjne, hvorfor anstillede De Dem dengang, som om De

"sov, uagtet De aldeles ikke sov? Jeg la særdeles

vel mærke til det«.

sJesskunde go rt ME ha mihevermde Hr 70
Det ved De selv«.

»Naa, jeg kunde ogsaa ha mine grunde, uagtet
De ikke vil erfare dem«.

Raskolnikow støttede sig med høire albue paa
bordet, la hagen i haanden og betragtede Swidrigailow

— opmærksomt. Det var hans ansigt, han fæstede sig

ved, allerede tidligere havde dette været ham paa-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0645.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free