- Project Runeberg -  Nordisk Retsencyklopædi / 2. Privatretten. Den nordiske Tingsret ved H. Matzen /
243

(1878-1899) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

§ 43- Arrest.

243

V. Arrest1

§ 43.

Den af en Kreditor til Sikkerhed for en ham tilkommende
Fordring hos Debitor iværksatte Arrest (D. L. 1-21, N. L.
i-19, D. L. 5-3-18, N. L. 33, jfr. D. L. 1-24-26, N. L. 1-22-28,
dansk Konkurslovs § 157, norsk L. 12 Okt. 1857 § 11> Utskl.
7 Kap.), paa Svensk quarstad, eller som den i dens mildere Form,
hvor Debitor ikke udsættes af Besiddelsen, kaldes:
skingrings-förbud, medfører den Fordel for Kreditor, at Debitor under
Strafansvar ikke maa foretage faktiske eller retlige Dispositioner over
Tingen til Kreditors Skade. Derimod opnaar Arresthaveren ingen
Fortrinsret i Debitors Bo, og kan heller ikke modsætte sig, at
andre Kreditorer efter gjort Udlæg anvende Tingen til deres
Fyldestgjørelse. De nævnte for alle tre Lande fælles
Retsvirkninger berettige ikke til at betegne Arresten som en tinglig Ret.
Selv om man antager, at den Tredjemand, der med Kundskab
om Arresten eller det Debitor givne Tilhold om ikke at «sälja
eller skingra» indlader sig i Retshandel med Debitor, ikke kan
fastholde sin Erhvervelse overfor. Arresthaveren, forandres ikke
Sagen, thi denne Retssætning — hvis den er rigtig — er da kun en
enkelt Anvendelse af et almindeligere Princip om den mala fides
tilkommende Betydning. I Danmark og Norge er der imidlertid aabnet
Kreditor Adgang til at sikkre sig en videre Beskyttelse, og med
Hensyn hertil maa Arresten omhandles i Tingsretten. Naar nemlig
Arresten tinglæses2 ved Debitors personlige Værneting, jfr. PI.
af 18 Jan. 1788, og, forsaavidt urørlige Ting angaar, ved disses
Værneting, jfr. dansk Fdg. af 27 Novbr. 1839, samt, forsaavidt
Gjældsbreve angaar, disse faa fornøden Paategning om den skete
Arrest,3 jfr. Fd. 9 Febr. 1798, dansk F. 28 Juli 1841 § i, dansk

1 Schweigaard II, 566 fif.; Gram 493—97; Schrevelius 324—37: Bang og
Larsen § 216 ff.; Ipsen 168 ff., Bergstrand 187 ff.: Aagesen Indledning 421 — 25
°g 472—75; Scheel II. 199—222.

Schweigaard antager, at ved rorlige Ting Besiddelsestagelse kan træde i
Stedet for Tinglæsning, jfr. a. St. 570. Et Argument i denne Henseende hentes
fra Analogien af L. 12 Okt. 1857 § 7.

3 Jfr. dog Scheel II. 213—18.

16*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:03:54 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/retsency/2-2/0257.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free