- Project Runeberg -  Leo Tolstoi : Ruslands digter-profet /
55

(1920) [MARC] Author: Christen Collin - Tema: Russia, Biography and Genealogy
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. En levnets-skisse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

55
sat til 900000 kroner) til fordeling mellem bønderne. Efter
salget av første oplag skulde da forlagsretten frigives. Hans
tanker skal gaa toldfri til menneskeheten.
X.
Naar man sammenligner et godt fotografi av Leo Tolstoi
med et godt fotografi av Sofia Andréjevna, torBtaar man, at
netop disse to menneskers kjærlighet kunde bli til
Btri6. Hun, den praktiske, jevnt begavede, ikke overspændte,
blev mere og mere fast overbevist om, at hun hadde ret, og
at hans ideal var umulig. Hun vilde ha ham til at handle
fornuftig, utgi sine skrifter som andre forstandige men
nesker. Netop fordi hun holdt inderlig av ham, vilde hun
ha ham til at være lik hende selv! Han var blit en del av
hende selv, derfor vilde hun ha harmoni mellem sig og ham,
lllslleiu de to dele av hende selv.
Jo ældre og jo mere sagtmodig han blev, og jo mere
hun blev vant til at styre og herske, desto mere trængte
hun md paa ham for at faa ham til at handle fornuf
tig. Hun skal endog ha ertet ham med hans inkonse
kvenser. Ogsaa hun!
Leo Tolstoi paa sin side har utvilsomt længe haabet at
vinde hende over til sit syn. Ogsaa hans kjærlighet
krævde harmoni. Men han var en stor psykologisk digter,
som fra sin ungdom var opøvet i at sætte sig paa andre
menneskers plads og la hver enkelt faa beholde sin indi
vidualitet. Her kom kunsten (den kunst, han næsten hadde
lært sig til at foragte) ham til uventet hjælp. Han var et
geni, som hadde rum for mange individualiteter indeni sin
egen. Og, som vi har set av det brev, han skrev til avsked
allerede tretten aar før sin død, — nan gik med paa, at
hun var den, hun var, og at hun aldrig kunde bli som han.
Han var et geni, og hun var et meget fornuftig menne
ske. Hun hadde aldrig som barn stillet sig op i vinduet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:22:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rudiprof/0071.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free