Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Bondespørsmålet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
67
plass til ham og Stalin på en gang. Muligens også
at Stalin forsåvidt hadde rett som bolsjevikkene i
1925, 26, 27 ikke ennu hadde krefter til å rette et
hovedangrep mot bøndene.
Men trykket på de velhavende bønder blev dog
stadig øket, og efterhånden så Stalin sig nødt til å
praktisere Trotskys program, ja ennu mer ytterlig
gående enn seiv Trotsky hadde tenkt sig det, og slik
at der i partiet i sin tur er opstått en sterk bøire
opposisjon som vil lette vilkårene for det individu
elle jordbruk.
Bolsjevikkene var imidlertid tvunget til å gripe
så skarpt inn på landet for i det hele tatt å skaffe
mat til byene uten å opgi det bolsjevikkiske system.
Statens økonomi tillot nemlig ikke å betale full pris
for kornet, bvilke priser dessuten vilde forøket bøn
denes velstand farlig. På den annen side var bøn
dene kommet til krefter og vilde ikke godvillig gi
fra sig sitt korn til statens priser, særbg i betrakt
ning av de stadig voksende skatter og de bøie pri
ser som staten holdt på industriproduktene. Bøndene
boikottet bolsjevikkstyret.
Efter en vanskelig kornkampagne i 1928—29 var
høsten 1929 situasjonen så skjerpet at makthaverne
måtte vende tilbake til de gamle rekvisisjonsmetoder
fra krigskommunismens dager. Ved å bruke alle
mulige maktmidler presset bolsjevikkene de nødven
dige ti milboner tonn korn ut av bøndene efter en
pris av 6 rubel for 100 kg, mens prisen i det fri
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
