- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Anden aargang. 1891 /
54

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - James Bryce: Misstemningen i vor tid - Hjalmar Christensen: Ola Hansson

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

54

stelser, cle kjender fra sit hjem, ogsaa begynder at vise sig lier, saa
kan de dog ikke undlade at føie, hvor stor Kraft der endnu er i
Amerikas haabefulde aand. I har den ære at være det blandt de civiliserede
folkeslag, som har den sterkeste tro paa menneskehedens fremtid
saavelsom paa Eders egen republiks skjebne.

Ola Hansson.

Ola Hansson siger i indledningen til „Literara silliouetter":
— „det har varit min strafvan at gripa det centrala i en
forfatter-individualitet ocli det karaktäristiska i en diktning. Jag har sökt
teckna konstnären genom at gå til 11) ak a till menniskan. Dessa små
studier äro skrifna ut från den synpunkten, att en kritikers fprsta
uppgift är at forklara en mensklig karaktär."

Jeg tror, Ola Hansson har ret i det der, i det væsentlige ret.
Den litterære kritik kan naturligvis ikke, i alle fald ikke vælge et
statistisk grundlag, saa og saa mange feil, saa og saa mange
psykologiske bommerter, saa og saa mange ortografiske forvildelser,
det og det og det er ikke rigtigt, bogen er forfeilet og mangelfuld,
og forfatteren bruger for mange tankestreger. Denslags litterære
statistik tør kun anvendes som nødværge mod litterære faarehyrder
og indbrudstyve. Hamsun har vist, at den der har sin opgave.

Ola Hansson vil, at kritikeren skal gribe det centrale i en
forfatterindividualitet og stille det i lys af karakteristiske partier
fra forfatterens digtning. Det blir digterens sjælelige fysionomi,
i en belysning, der markerer hovedtrækkene.

Herman Bang bruger denne markerende belysning paa en
maade, der undertiden gjør en ængstelig. Der er mænd, som
forelsker sig i et enkelt træk af et fint kvindeansigt, forelsker sig i
det enkelte træk, en vakker kinds bedaarende overgang i en
vakker hals, saaledes at alene dette træk eksisterer for dem; hele deres
indtryk af det fine kvindehoved er dette lille parti, der er
bedaarende og kanske det mest bedaarende, men dog er et lidet parti.
Herman Bang minder som kritiker imellem 0111 disse mænd.
—-Det er altsaa faren ved Ola Hanssons kritiske maner, ved den
moderne kritiske maner ialmindelighed. Men faren er for Ola
Hansson ikke stor. Han er altfor nervøst og raffineret
skarpsynet, altfor interesseret i detaljen, han blir ikke lettelig énsidig.

Der er en anden fare ved Ola Hanssons definition paa en kri-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:33:31 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1891/0064.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free