- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femte aargang. 1894 /
194

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jonas Boye: To Brødre - Reinhold Begas: Aphorismer om kunst

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

194.

Vel var han himlens tjener, og han tjente den med ære,
og at han var Guds svorne mand, det maatte vel saa være.
Men ejer ikke himlen rum for baade tvil og tro,
hvorfor skal livet deles da i disse lejre to:
En for dem, som hævede troens gyldne skat,
og én for dem, som færdes i tvilenes nat —! . . .

. . . Jeg vandret ved hans side, jeg tænkte paa min døde mor;
jeg fældte stille taarer, men jeg mælte intet ord.
Da stanset han og saa paa mig og rakte mig sin haand:
„Ved himlens gud, ved sønnen og den hellige aand, —
min sjæl er syg, min sjæl er saar, bedrøvet indtil døden,
jeg skjønner ej den store gru, som sænkes i mit sind ..."
Og atter gled hans blik som før bort imod aften-røden,

— men nu var øjet taaret, da han stirrede derind ....

— Og elve-susen vokste, og himlen blev saa bleg,

og natten kom saa stille, og .havet sank og steg . . .
Ej ord vi turde nævne, — ti ingen ord vi fandt
for det, der som en evig ild av sorg i sjælen brandt.
Men stundom saa han sært paa mig, og jeg saa paa ham,
mens liatte-taagen vælted rundt os vaad og kold og klam.

. . . Og tunge tanker tænktes vel av ham som av mig,
mens vi vandrede langs stranden den sténede vej . . ,

Kr.a. febr. 1894.

Jonas Boye.

Aphorismer om kunst.

Det synes at være en trang hos menneskene at se betydelige
mænd leve videre i bronze eller sten efter deres død. I Tyskland
taarer man det isaahenseende ikke saa nøie. Der er det hoved-

O

sagen, at en komité beslutter sig til at lade opreise et monument
over en stor mand. Tanken og følelsen er skeet fyldest, og den
’dannede eller rettere den bebrillede tysker, som nyder kunsten
mere per hjerne end per øie, lægger mere vegt paa, at der
kommer et kunstverk, end paa, hvad kunstverket skal forestille. —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:34:34 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1894/0202.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free