- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Sjette aargang. 1895 /
135

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Herman Bang: Bergens scene

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

135

som „Sigurd Slembe" lian har prøvet. Det er i ét i det ganske
land ubesat fag og det vigtigste af alle, han har overrasket sine
lærere og hver, der har hørt ham — og alligevel har man ikke
en gang fundet anledning til at forsøge ham.

I fire aar har han søgt en debut, som det ikke er lykkedes
liam at naa. Han har prøvet og prøvet; ingen, heller ikke
teaterdirektørerne har frakjendt ham et maaske overordentligt talent —
— men, men man har ikke havt „leilighed" til at give ham saa
meget som en debut

Dette menneske har søgt denne gunstbevisning ogsaa i Bergen.

Jeg kjender et tredie eksempel paa norske teaterlederes
ødselhed — her, hvor scenerne dør af mangel paa skuespillere. Dette
tredie eksempel er en dame. Denne unge dame har, hvad
der under disse breddegrader er temmelig, sjeldent, gjort sig
den uleilighed at studere den kunst, som hun vilde vie sig. Hun
har bl. a. studeret i Kjøbenhavn, hvor Betty Hennings og Oda
Nielsen var hendes lærere. De var begge fuldkommen overbeviste
om hendes meget personlige og betydelige talent. Da de
kjøbenhavnske kyndige i sjelden grad var enige om hendes fremragende
evne, blev eier et øieblik for alvor tale om hendes optræden paa
Kjøbenhavns mest betydende privatteater. Den unge
skuespillerinde foretrak at reise hjem for at søge et engagement.

Hun søgte det forgjæves. Ved Kristiania teater stededes hun
ikke engang til nogen prøve. I Bergen fandt man ikke, hun
raadede over tilstrækkeligt talent til at skjænkes en debut.

Disse eksempler kunde øges.

Meel saadanne erfaringer for øie tillader jeg mig at betvile en
virkelig mangel af skuespilleremner. Langt snarere tror jeg, det
hidtil altfor ofte har skortet teatrene paa evne til at værdsætte og
vilje til at bruge de emner, der rigelig findes. Det burde blive
den bergenske scenes sag — og alene det vilde give den sin
berettigelse — at raade bod paa de her begaaede feil og endnu mer:
hindre deres gjentagelse. Veien, man burde forsøge at gaa, synes
mig ikke vanskelig at angive.

Naar en ny ledelse skulde forsøge at gjenstille teatret, burde
den begynde med oprettelsen af en teaterskole. Der findes for
unge norske, som vil vie sig til teatret, ingensomhelst adgang til
uddannelse. En teaterskole, der var knyttet til Bergens scene, vilde ikke blot
skjænke de unge en uddannelse, men den vilde tillige aabne
dem veien til et teater. Teaterledere, der nu, som nylig set,
oftere holder døren lukket til scenerne, vilde idetmindste aabne den

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:34:54 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1895/0143.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free