Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gerhard Gran: In memoriam (Irgens Hansen)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
168
politiske roué" reddede ham, og han tik sit laudabilis — til første
afdeling.
Ikke fuldt saa godt gik det aaret efter; den oldnorske
grammatiks mysterier lader sig ikke aabne med nogen trylleformular,
og den maade, hvorpaa Irgens-Hanssen behandlede de modale
hjælpeverber, vidnede vistnok om megen opfindsomhed, men gjorde ikke
lykke hos Unger og Bugge. Skandalen var der, og den var ganske
vist ogsaa bleven aabenbar, dersom ikke Torp var kommen til i
sidste stund og i de par dage før den mundtlige eksamination havde
pumpet oldnorsk grammatik ind i I.-H. fra morgen til aften; han
optraadte da tilstrækkelig rustet til at fragaa alle sine merkelige,,
skriftlige paastande, og ved dette tilbagetog reddede han stumperne,
saa han kunde forlade universitetet paa en anstændig maade.
Længe før eksamen, ja lige fra russedagene, havde
Irgens-Hanssen begyndt som lærer; historie og norsk var det især, han
docerede. Jeg har talt med mange af hans elever af begge kjøn,
og har deraf faaet det bestemte indtryk, at han havde mange
betingelser til at bli en fremragende pædagog. Han var ikke af de
paalidelige skydslieste, som gaar sit bestemte antal parasanger
hver dag og er fremme præcis ved hver eksamensstation; han tog
sig mangen tur ud af landeveien, brød sig ikke synderlig om
timeplanen, men snakked med iver om det, som fyldte ham selv i
øieblikket, læste op Kjellands novelletter i historietimen og tog
geografitimen til hjælp, dersom det var nødvendigt. Følgen var, at hans
elever ikke altid havde cle bedste eksamensresultater, men det
tilgav de ham let, thi hans timer havde været de lyse minder fra
skolebænken, timer, hvori et levende menneske havde givet af sit
eget altid strømmende indhold, og hvor man derfor aldrig
kjedede sig.
Alligevel havde Irgens-Hanssen, allerede før han tog eksamen,
bestemt sig til at forlade skolen; clet kostede ham nogen kamp;
thi han var selv ligesaa glad i børnene, som de i ham. Men
journalistikken havde dog endnu flere tillokkelser, og han kom snart
paa det rene med, at det gaar ikke an at dele sig. — Saa blev
han da udelukkende publicist, arbeidede først i
„Intelligentssed-lerne", dernæst i „Dagbladet". Jeg forlod dengang Christiania,
saa jeg kom ud af kammeratskredsen og flk Irgens-Hanssen mere
paa afstand, hørte dog stadig fra ham og om ham og læste altid
med interesse, hvad der kom fra hans pen. Det var ikke godt
altsammen, dertil var lian altfor meget af en improvisator; jeg liar
aldrig seet et menneske skrive saa hurtig som lian; pennen styr-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>