- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Syvende aargang. 1896 /
455

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Dagny Juel Przyzbyszewska: Den sterkere - Akt II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

455

Siri (koldt): Ved jeg?

Knut (opfarende): Hvad siger du?

Siri: Jeg siger, at jeg snart ikke ved hverken ud eller ind. . .
Er det kanske ogsaa for at pine dig, jeg er saa glad i Grunnels
maleri?

(Pause).

Knut: En ting har jeg ofte tænkt paa, men aldrig rigtig
villet spørge dig om . . .

Siri (hen til ham): Kjære, spørg! Hvad er det?

Knut: Jo . . . dengang, da vi traf hinanden ... da var du
altsaa egentlig forlovet med ham? Du var vist igrunden glad i os
begge, var du ikke?

Siri (fra ham, koldt): Aa nei, det var jeg egentlig ikke.

Knut: Ved du selv, hvor koldt og haardt du siger det?

Siri (foran ham): Sig mig Knut, tror du virkelig for ramme
alvor, at jeg ikke længere er glad i dig? Svar mig ærlig: tror
du det?

Knut (udbrydende): Tro? Tro? Herregud, jeg skulde gjerne gi
mit liv for at kunne tro, at jeg var tiendeparten af det for dig
som du for mig! Kunde jeg bare en dag, en time føie sikkert, at
du var min! Siri, Siri, hvis du virkelig elskede mig, saa maatte du
dog et eneste sekund aabne din sjæl for mig. Du glider fra mig,
jeg kan ikke gribe dig. Ikke et øieblik har jeg dig helt. Du
stænger mig ude, du . . .

Siri (hvisker): Kjære, vidste du ikke, at min sjæl er ond?

KNUT (griber hende haardt om skuldrene): Hvorfor piner du mig?
Hvorfor.vil du se mig lide?

Siri (fortvilet): Nei, nei, jeg vil jo ikke pine dig. Jeg kan
ikke taale at se dig lide! Du er den eneste, som er god, den
eneste, jeg elsker. ’Kan du ikke tro mig? (forpint.) Hvorfor jager
du mig fra dig? Hvorfor vil du ikke hellere hjælpe mig?

Knut: Hjælpe dig?

Siri: Jeg har altid vidst, at jeg er skabt til ulykke. Du er
den eneste, som kan hjælpe mig. Og du vil ikke. Du vil ikke
forstaa mig. Aa Gud, hvor du mistror mig! Hvor du mistror mig!
Dine øine følger mig altid, du . . .

Knut: Ved du, hvad hele ulykken er? At jeg er for
meningsløst, bundløst glad i dig. Jeg er altfor meget din slave, din ting.
Det ved du ... og derfor foragter du mig.

Siri: Foragter jeg dig? Foragter jeg dig, fordi du er for
glad i mig?! Derfor skulde jeg foragte dig! Du store himmel. . .

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:35:14 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1896/0463.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free