Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C. M. Ross: Bjørnson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Bjørnson.
skulde assistere ved Bjørns første optræden paa konserva
toriets elevteater som soldaten i «Gustel von Blasevits».
Da var han allerede den i Tyskland feirede digter, og da
vi kom til Munchen, gjorde Possart fluksens sin opvartning og
spurgte, om han ønskede at se en opførelse af «Falitten».
«Advokat Bernt er min bedste rolle. Jeg har gasteret
med den over hele Tyskland, Østerrige og Rusland, spillet
den over 800 gange og forbrugt 72 Tjelder.»
Det var en ypperlig forestilling med gamle frau Dahn
Hausmann som fruen; Riithlingspillede Sannes, Marie Meyer
og Ramlo døtrene og Hauser bryggeren; Richter (Tjelde) var
den rutinerede, men ikke meget interessante skuespiller, den
eneste, som ikke gjorde fuldkommen fyldest, men seiv’ han
var upaaklagelig, og aftenen blev en sand triumf.
B. B. blev jo snart opdaget af publikum, hvor Piglhein
fungerede som «chef du claque», og der bragtes ham en
stormende ovation.
Ved stykkets slut maatte han op paa scenen og mod
tage, jeg ved ikkehvor mange fremkaldelser, medens skuespil
lerinderne bagkulisserne faldt ham om halsen ogkyssede ham.
En aften hos Paul Heyse var mindre vellykket. Heyse, som
var vant til seiv at være den egentlige, vidste ikke rigtigat te
sig som hyldende, og B. B. kjedede sig. Og nåar B. B. kje
der sig, er han frygtelig. Det oser ud af hans taushed, og
han gaar omkring og knipser med høire haands pegefinger
mod den knyttede venstre, medens han distrait betragter
væggenes prydelser. Der var ikke andet for end at gaa tid
lig. Ikke bedre gik det i teatret med «Tristan og Isolde».
Han kom med de bedste hensigter og lyttede opmerk
somt, om end noget anstrengt til Iste akt. Ved Tristans op
træden, hvor et forhæng trækkes til side og aabner blikket
for hele skibet med mandskab, medens orkestret intonerer
ot pragtmldt motiv, vendte han sig om mod mig ogudbrød:
«Men dette er storartet, du!» Og det holdt ham oppe gjen
nem Iste akt.
I anden derimod, Tristan og Isoldes uendelige «Liebes
duet», da gik det værre. «0 Tristan», «0 Isolde!» Vogel und
Frau Vogel; først høire arm, saa venstre, saa begge. Først
hun og saa han omigjen og omigjen i det übegribeligt uende
lige længere end det længste —, da saa han svært
lidende ud.
473
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>