- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogtyvende aargang. 1911 /
55

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. C. Svarstad: Bautastene og nationale moder

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Bautastene og nationale moder.
fordi disse bronsemedaljoner var den oprindelige bautasten
fremmed, at de her virker som en ny lap paa et gammelt
klædebon; men fordi ingen gjenstand med faste linjer kan
bringes i harmoni med en anden, der helt mangler denne
egenskab er formløs.
Allerede de faste linjer, den latinske skrift danner, virker
urolig og fremmed, især nåar bogstaverne, som almindelig er
tilfældet, er dybthugne og undertiden sværtede; at den gammel
norske skrift, der er mindre linjefast, staar meget finere og
mere diskret, kan man se paa Ivar Aasens bautasten. Den
mest effektive maade, hvorpaa smagløsheden dokumenteres,
er kanske alligevel de paa flere stene parallelt indhugne
dybe linjer, hvorimellem der er indsat tekst, saa de danner
et baand, der slutter i en bue oventil; thi enfaver fast linje
blir jo frem med der, hvor hovedformen mangler fasthed. Der
er da beller neppe en eneste af alle disse nationale stene, der
eier noget af den harmoni, der hæver den store stenblok til
at blive hvad der er ment den skulde være monumental.
Relief og indskription, stenens afslutning saavelsom gitter
verket omkring intet staar sammen, det hele er lapverk
og fusk. Mest karakteristisk, som monstrum, er vel bautaen
overfor professor Blix; men hvordan passer det forøvrigt at
reise en diger grovhuggen buklet sten over Johan Sebastian
Welhaven over denne formens fornemme mand’? Eller
passer idetheletaget disse uartikulerte lyd disse brøl paa
kirkegaarden, hvor der skal være fred og dæmpet tale? Der
staar et steds et gravmæle over en kjendt kunstner og hans
hustru hendes er hugget og har linjer, hans er grovhug
get paa en slig maade, at linjerne er opløst; man vrider sig
ved at se denne sammenstilling; og den sølle hanswursts
filosofi, at det halvraa klippestykke skal symbolisere den
sterke robuste kunstner, forbedrer jo ikke styggedommens
meningsløshed. For den der ikke har det nationale snit i
linsen, er det ogsaa vanskeligt at se den store nationale be
tydning i det, at en fjeldblok absolut skal fremstilles i slig
tilstand, at den dokumenterer vor manglende evne til at for
ædle vore udmerkede raamaterialer; men med Sverdrups
mindesmerke bør bondeungdomslaget være tilfreds, seiv om
det ikke lykkedes at faa paasat det den projekterte maal
inskription; thi selve stenen taler dette sprog med al ønskelig
55

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:02 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1911/0063.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free