- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fireogtyvende aargang. 1913 /
193

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Alexander Bugge: Norske historikere. II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

13 Samtiden 1913.
Norske historikere.
hans historiske syn, og paavirkning fra utenlandsk tænkning
satte sit varige præg paa hans forfatterskap. Vore andre
historikere stod alle under dansk og tysk videnskaps tegn.
Deres store forbillede var tyskeren Leopold von Ranke. 1
Ranke var politisk historieskriver; han vilde «bloss sagen,
wie es eigentlich gewesen», han mente at det er for
skerens vigtigste pligt at gjøre rede for en forfatters eller
kildes hele eiendommelighet og sjælelige bygning, før man
benytter den. Raade herhjemme og i Danmark var enkelt
undersøkelser, kritiske analyser, fremdragning av kilder dagens
løsen. I Sars’s øine var alt dette haandverksarbeide; den
egentlige historieforskning har vigtigere opgaver. Derfor følte
han sig uvilkaarlig draget mot fransk og engelsk forskning.
Guizot med sin «Franske civilisations historie», Eustel de
Coulange med sit verk om den antike stat og Michelet
blev hans læremestre og forbilleder mellem historikerne. Det
var i disse aar at «vestmagternes» tænkning og filosofi
gik som et stormveir over landene. Den nye strömning brøt
med al teologi og metafysik, den søkte ikke at utforske rin
genes ophav og endemaal; den iagttok naturen seiv og dens
ytringer og søkte av dem at utdrage de almindelige kjends
gjerninger og de love som styrer alt liv i naturen. Den var
i sit væsen positivistisk, ikke metafysisk eller teleologisk Den
forenet den franske aands klarhet og logik med den engelske
aands erbødighet for kjendsgjerninger og dens søken efter lov
mæssighet og aarsakssammenhæng. Den positivistiske retning
stammer fra franskmanden Auguste Comte, hvis «Cours de phi
losophie positive» kom ut i aarene 1830 til 1842. Comte satte
med tvingende logik alle tankens virksomheter i system og
ordnet dem i trinfølge fra den enkleste videnskap, matema
tiken, og opover til den mest sammensatte, sociologien
eller læren om det menneskelige samfund, et nyt ord som
Comte opfandt; den samme logiske stigning fandt Comte
igjen i menneskehetens aandshistorie ; det høiere eksisterte
altid paa grundlag av det lavere, men hadde sine særskilte
1 Avhandlingen, som blev trykt i «Nordisk Universitets Tidsskrift» var
en besvarelse av en av Universitetet opstillet prisopgave: «Udvikling af de
Forhold og Omstændinger, som fremkaldte Kalmarunionen >; Sars blev be
lønnet med kronprinsens guldmedalje.
193

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:42:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1913/0201.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free