Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. Collin: Sfinksens gaade. Eller spørsmaalet om folkenes fremgang og forfald. II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Chr. Collin.
evne. Hermed fulgte evne til av energi-overskud at bygge
op høiere og høiere kulturorganen altsaa en forbedring av
hvad man kunde kalde for det kulturelle arvestof.
Den motsatte proces, kulturens avblomstring, kan i sin
almindelighet sies at bero paa det motsatte av mutualisme,
altsaa paa forskjellige former av rovdrift og parasitisme. Al
lerede i det 13de og 14de og 15de aarhundredes byer ser vi en
overklasses voksende parasitisme og hele byens rovbegjær lede
til en indre og ydre strid, som ofte fører til byfrihetens tap
og kulturens nedgang.
Den lov kan opslilles, at enhver ekspansiv bevægelse
enhver fremgang i folketal, rumlig utbredelse og produk
tionsevne før eller senere med naturnødvendighet støter
paa en voksende friktion, i samme grad som den er forbun
det med rovdrift, overfor begrænsede organiske og uorganiske
energier.
Vi vet fra det nittende aarhundredes historie, at ameri
kanske petroleums-byer kan vokse op i løpet av utrolig kort
tid, men ikke sjelden for at gaa utrolig hurtig tilbake. Nemlig
nåar det underjordiske skatkammer av jordolje væsentlig er
uttømt. Her har vi et anskuelig tilfælde av rovdrift overfor
gam mel organisk kapital.
I den nyere og nyeste tid er Storbritanniens, de Forenede
Staters og Tysklands kolossale økonomiske magtstilling for
en stor del bygget paa hævning av underjordiske skatte, især
stenkul og jern, delvis ogsaa guid og sølv og andre metaller.
Det er klart, at hævningen av en slik jordfunden arv i en
overordentlig grad letter produktionen av overskud. Men
det er likesaa klart, at en paa rovdrift overfor mineralier
bygget fremgang engang i tiden maa støte paa en voksende
friktion.
Da Stanley Jev o n s i 1865 gjennem sin berømte bok
The Coal Question reiste spørsmaalet om hvoiiænge det vilde
vare, til Storbritanniens kulførende skatkamre var uttømt,
beroliget en kongelig kommission publikum med den bereg
ning, at før man kom ned til en dybde av 4000 fot, var der
endnu over 90 milliarder tons stenkul at utgrave. En senere
kommission, som avgav sin indberetning i 1905, beregnet be
holdningen til over 100 milliarder tons. Men det indrømmes
av alle, at den tid ikke er fjern, da utvindingen av britiske
370
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
