- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Otteogtyvende aargang. 1917 /
276

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jacob S. Worm-Müller: Norges utenrikspolitik under verdenskrigen - I. Bautepolitikken

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

276

Jacob S. Worm-Miiller.

er forbundet med nøitralitetspligt. Men utenfor disse
er der et stort omraade, hvor der er et større
spillerum, som rigtignok mere og mere indskrænkes, og hvor de
nøitrale kan undlate at hævde sine rettigheter og hvor
interessen bestemmer hvad de vil finde sig i. Og her kommer
det ikke saa meget an paa det rent formelle som det faktiske,
om det skader den ene part og gavner den anden.

Sverige hadde formel ret til at stænge Kogrundsrenden,
men det blev av ententen opfattet som et skridt i Tysklands
favør, som faktisk unøitralt. Den samme anke har fra tysk
side været rettet mot ubaatsresolutionen. Der gives paa
den maate intet land som virkelig er nøitralt. Og da det
her er interessen, sympatien for en selv, som er det
avgjørende, er det klart at hvert land maa ha sin
egen nøitralitetspolitik. Det er sagt at Norge har ført
den samme principielle nøitralitetspolitik som Sverige,
Danmark, Holland og Spanien, men allikevel, deres
politik har været forskjellig, fordi interessen har været forskjellig.
Hvad det ene land har maattet finde sig i, har ikke det
andet land villet gjøre.

Norges stilling kan saaledes ikke sammenlignes med f.
eks. Danmarks eller Hollands. Militært fordi disse stater støter
op til Tyskland, og derfor stadig har et Damoklessverd
hængende over sig. Norge derimot grænser til en ententemagt
som man med ret eller uret har beskyldt for at ville ha
en viss norsk landsdel. Økonomisk staar vi ogsaa i
en særstilling. Norge er, som Gunnar Knudsen har sagt,
det land som har den mest ekstraordinære import og
eksport. Vi er avhængig av vore tilførsler over havet, vi kan
saa at si sultes ut. Paa den anden side har vi i vor
tonnage, fisk og trælast værdifulde kompensationsobjekter,
midler som har gjort os til en magt av betydning, midler som vi
kunde utnytte til vor fordel, og som vi burde ha utnyttet
bedre end vi har gjort. Og dette i forbindelse med vor
strategiske stilling har vistnok gjort os allianceattraaværdig,
men samtidig formindsket faren for et fredsbrud.

Det er givet at vor stilling er vanskelig. Vi trænger
Tysklands jern, maskiner og elektrisk utstyr, dets medicin og
farvestoffer. Men vi trænger end mere Englands kul og til-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:44:01 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1917/0284.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free