- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogtredivte aargang. 1920 /
272

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S. Laache: Om geniet som biologisk problem - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

benede utvekster i panden etc.
S. Laache.
hvor Meyerbeer, Mendelssohn, Rubinstein, Joachim, Offen
bach staar i første række. Det samme gjælder filosofen
Spinoza og digteren Heine, som vi senere vil citere. I poli
tikken var Lord Beaconsfield (Disraeli) Gladstone’s jevnbyrdige
motstander, Karl Marx og Lasalle’s navn staar just i disse
tider paa dagsordenen. Jøderne behersker i stor utstrekning
pressen og øver derved indflydelse paa begivenheternes gang.
Specielt skulde dog vi medicinere ikke staa fast for navn,
som har sat dype merker i vor videnskap. Jeg nævner Cohn
heim, Heidenhain, Henie, Hirsch, Lombroso seiv (stammer
fra Marokko), Schiff, Traube, Valentin, Weigert og sidst, men
ikke mindst Ehrlich, denne laboratoriets teoretiker, der i saa
høi grad har bidraget til den praktiske lægekunsts resultater.
Uagtet nerve- og sindssygdomme er hyppige hos Israels børn,
vil ingen for alvor komme og paastaa, at de er en degenerert
race. Deres avledygtighet gjør, at man simpelthen ikke blir
dem kvit, nåar de først har faat indpas. Motgang har saa
langt fra knækket deres motstandskraft, at denne derved endog
snarere synes at være skjærpet.
Det er klart, at fosteranlægget i forældrenes kraftigste
alder har de bedste utsigter for sin trivsel. Men sidstemand
(«skrapkaken» kaldet) eller en av de sidstankomne i flokken
kan ogsaa, som vi ved, gjøre fyldest for sig, undertiden (Zola,
Bizzozero, Tennyson, Balsac, Rochefort o. fl.) endog bh et gem.
Ret ofte har dette altsaa, efter hvad vi hørte, ydre stig
mata at opvise. Især er opmerksomheten naturligvis blit
rettet mot hodels facon, der kan være smuk og velformet,
men ogsaa av og til det motsatte. Megen betydning er tillagt
hjernens store omfang, fordi den skulde rumme saa meget,
men bortset fra hydrocefalus fandt Quatrefages den største
hjerne han hadde set, hos en idiot («stort hode, lite
vet*), den næststørste rigtignok hos et geni. At det imid
lertid ogsaa her mer er kvaliteten end kvantiteten om at
gjøre sees tillike derav, at man har eksempel paa genier
med abnormt liten hjernekapacitet, saaledes hos Descartes og
Schumann, hvor endog sub-mikrocefali var tilstede. Plagio
cefali («skalleskjævhet») frembød Machiavelli, Perikles’ hode
lignet en strandlök (scilla maritima), hvorfor han hos Sam
tiden hadde dxtvoxé<pa\o<; som tilnavn. Dante frembød to
272

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Feb 3 02:05:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1920/0280.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free