- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtredivte aargang. 1925 /
297

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigurd Mathiesen: Tore Ørjasæter

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Tore Ørjasæter.
Eg er mann og eg er herre,
i mitt faste knokeberre
famntak maa du hugen bøygje
overvunni inn til meg.
Jønnfast held eg deg i fange
som med djupe kraft og vilje,
bryt deg liksom veike lilje.
Lilje, med din sidste ange
augneblinken fyrr dei brast ut
synte sjæli : og den linne
dysk og tøkke av deg kvinne
saug eg inn med søte gru.
Langt merkeligere er imidlertid den følgende digtsamling,
B ru-mil lom, der aapenbarer sig som en art fortsættelse av
Gudbrand Langleite. Men den er mindre episk, langt
mer springende og stemningsfortættet i sin form. * Det cen
trale i samlingen er hans übændige frihetstrang, der aldrig
gir ham rist eller ro. Eller kanske rettere —: rædselen for
at miste sig seiv og sit eget dyrebare sjæleliv. Kvinden kan
sluke ham. Ætten og matstrævet. Han irrer vankelmodig
og fredløs mellem veiene. Det heter saaledes etsteds:
Ja, matbrua, høgbrua, riddarsprange
d’er noko aa velja i, vegan’ er mange,
og millom dei alle han staar i band
og ottast at vale vil taka hans fridom.
Gud brand har det jo godt nu. Er lykkelig gift, har hus
og hjem og elektrisk kvern. Men:
ala mjøl og sjelemat av same kvenn
det er det vel mindre von kann la seg gjera.
Og saa melder den ulyksalige tvil og uro sig stadig paa
nyt. Det nytter ikke, han prøver paa at arbeide det væl*.
Midt i hans tunge yrke, midt i nybrottet kommer riden atter
over ham. En sjelden gang aander al denne frihetslængsel,
alt dette vankelmod og utrygge væsen ut i stille resignation.
Som i «Ettersumar» med sine rolige og klangrene vers:
Dine augo, augo, augo,
eg er ør og ør av deg!
Tek eg deg i søte angest,
som all ætti femner eg —.
297

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:47:40 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1925/0307.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free