- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Otteogtredivte aargang. 1927 /
65

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G. Astrup Hoel: Lov og dom

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

5 Saratiden. 1927
Lov og dom.
enkelt specialregel leder til dette resultat. 1 Der er saaledes
her, gjennem lovens egen avfatning, aapnet domstolene en
meget vidtgaaende beføielse til at foreta praktiske restriktioner
av det almindelige princip om avtalens bindende virkning.
Og denne myndighet kan naturligvis kun utøves beslutnings
mæssig paa grundlag av objektive og subjektive rets- og
skjønsbetragtninger over de nærmere omstændigheter ved av
talens indgaaelse. Paa samme maate aapner den nævnte
§ 34 i utkastet til lov om forsikringsavtaler en almindelig ad
gang til at erklære et led i en forsikringsavtale uforbindende
dersom det vilde stride mot god forsikringspraksis, og lede
til aabenbart urimelige resultater, om avtalen forsaavidt kunde
gjøres gjældende.
Lovbestemmelser av denne art er, som det let vil ind
sees, av betydelig praktisk værdi. De indebærer nemlig en
garanti for at domsvirksomheten nåar sit egentlige og høieste
maal, nemlig altid at fastslaa resultater som i betragtning av
retstilfældets konkrete natur er gode og retfærdige. Og man
kan vistnok trygt fastslaa at de anviser fremtidens linje.
De synspunkter som i det foregaaende er klarlagt, har i
den senere tid hat en særlig aktualitet ved spørsmaalet om
straffelovgivningens rette anvendelse og grænser. Særlig er
de blit av praktisk betydning i saken om det saakaldte
Grorud-drap, hvis nærmere omstændigheter vil være i friskt
minde og tør forutsættes almindelig bekjendte.
I straffelovens drapsbestemmelse heter det ret og slet kun
at «den som forvolder en andens Død, eller som medvirker
dertil, straffes for Drab med Fængsel i mindst 6 Aar.» Det
spørsmaal som forelaa, var da om denne bestemmelse kan
gives et saa indskrænket anvendelsesfelt at drap under saa
danne omstændigheter som Grorud-sakens, falder utenfor dens
rækkevidde. Og specielt, om ikke loven seiv indeholder nogen
hjemmel for en indskrænkende fortolkning av denne art.
1 Avtalelovens § 33 lyder saaledes: «Seiv om en viljeserklæring ellers
maatte ansees som gyldig, binder den ikke den som har avgit den, hvis det
paa grund av omstændigheter som forelaa da den anden part fik kundskap
om erklæringen, og som det maa antages, at han kjendte til, vilde stride
mot redelighet og god tro, om han gjorde erklæringen gjældende».
65

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:48:31 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1927/0073.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free