Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G. Verga: Ulvinnen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Så gå da til den evige förbannelse, stammet Nanni.
G. Verga.
G. Verga: Ulvinnen.
til å tape både legeme og sjel. Hvorledes skulde han komme
løs av trolldommen? Han lot lese sjelemesser og bad presten
og gendarmen om hjelp. Han skriftet til påske og gjorde
offentlig bot, og slikket krypende stenhellene foran kirken. Da
så Ulvinnen vendte tilbake og fristet ham, sa han til henne:
Så sant det er en Gud, opsøker du mig mere på engen,
dreper jeg dig.
Drep mig bare, sa Ulvinnen, hvad gjør det mig, men
uten dig kan jeg ikke leve.
Og da han så henne langt borte, midt i de grønne enger,
slapp han sitt arbeide og gikk for å ta øksen i almetreet.
Ulvinnen så ham komme, blek, med fordreiede ansiktstrekk,
og øksen som blinket i solen, og uten å stanse et øieblikk
eller senke øinene, gikk hun ham imøte med hendene fulle
av røde valmuer, og de sorte øine åt ham .
292
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
