Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anders Wyller: Teater og norsk teater - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Anders Wyller.
heder. Men enda at teatret ikke er berettiget uten for men
neskenes skyld som skal se det. Da motgang og misforstå
else begynte å sige inn, brøt han prøvene av, kalte sammen
kameratene, fortalte de uvidende om tvedräkten som var kom
met, spurte om deres teater allikevel bare skulde bli som «de
andres teater» og gav dem valget om de vilde ha med sig
splidbærerne eller skille lag med dem. Han bad om «så meget
ekte kjærlighet som mulig», men forbannet flirten som over
flatens gift i kunsten, han innprentet en ærbødighet for geniet
som måtte gjøre det umulig ikke å elske det. Dette er et ord
av Stanislavsky: «Mens Tolstoj levde, sa vi i Rusland: Hvor
lykkelige vi er som lever mens han lever! Og når livet blev
uutholdelig og alle mennesker syntes å være dyr, trostet vi
oss med tanken: der, i Jasnaja Poljana lever Leo Tolstoj,
og livsgleden fikk vi tilbake!» Han gav skuespillerne en større
opgave bak sine små, som hjälp dem til å fatte at der finnes
«ingen små roller, bare små skuespillere», at ingen kunst er
i kaos, men at kunst er orden og skjønnhet. Han stillet op
for dem at «som bærere av en kulturell misjon krever teatret
uhyre meget av dem som er knyttet til det», at «all tendens
er god som hjelper til å skape menneskeåndens vidunderlige
liv om i kunstneriske former» og han fikk dem til å tro at
«eier jorden nogen skjønnhet, skal den visselig finnes på
scenen. «
For truppen fra Pushkino blev teatret atter løftet mot
den henførelsens verden som det russiske lynne synes å stå
nær. «Den store fremtidige kunstens religion» åpenbarte sig
for dem og gav deres arbeide en uanet kraft. Og ingen som
har fått mere enn et gløtt inn i denne skapelseshistorie, vil
falle på å finne overdrivelse i disse tyske ord: «Ein solches
Mass von Hingabe war seit Menschengedenken nicht erhört
worden.» Sammen med denne tro gikk en fantasi der aldri
var tilfreds før den døde materie var skapt om til vekslende
farverikt liv, og en evne der aldri løp trett i det übønnhør
lige strev efter de teknikkens hjelpemidler som ingen idé, der
søker synlighet, kan være uten. Almindelig nådde et skue
spill ikke frem før det var gjennemarbeidet med seks måne
ders daglig prøve. Så blev der sjelden mere enn to årlige
nyheter, mens andre teatre skiftet hver attende dag! Var da
Stanislavskys teater så rikt at det ikke trengte skjele til
28
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
